Forsker: – Hvite måneder kan skade mer enn det fikser

Noen gang vært på fylla? Du vet, den fylla der du dagen etter vrir deg i smerte og laken? Kanskje høres denne tanken kjent ut: «Jeg er en idiot, jeg burde vært sperra inne et sted»? Det er i slike stunder at kroppen din prøver å fortelle deg at du er et brent barn, du lukter vondt og burde sky ilden neste gang. Søndag, mandag, tirsdag, onsdag… Torsdag! En ny fyllekule treffer deg midt i planeten og setter deg ut av spill. Igjen, og igjen. Det er dette paradokset Ragnhild Bø forsker på.

Blå Kors slår alarm: Bekymringsfult alkoholforbruk under fadderuken

– Over halvparten av studentene som var med i min studie hadde et risikofylt alkoholkonsum, forklarer Bø.

Hun har nettopp fullført sin doktorgrad ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Til vanlig forsker Bø på nevropsykologi; forholdet mellom hjernen og atferd. Putter man litt alkohol inn i den miksen, så får man en cocktail av bekymringsmeldinger.

– Studentene utsetter seg for både umiddelbare skader, men også langtidsvirkninger på hjernens frontallapper hvis det konsumeres store mengder alkohol over kort tid, forklarer Bø.

– Vi så en sammenheng mellom det å gå på fylla og hvordan man håndterer risiko. Studenter som drikker mer og jevnlig tar mer risikofylte valg, selv når de ikke har drukket på flere dager.

Et glass frihet? Strides om sjenketider på Blindern

Går du jevnlig på fylla, gjerne litt hardt ut, så er sannsynlighet større for å ikke lære av dine feil. I følge Bø så kan en se akkurat den samme tendensen hos alkoholikere. Men hvorfor går man på fylla i første omgang?

– Fylla kan ha positive konsekvenser for deg. Sosialt sett blir du litt mer ukritisk til hva du selv gjør. Alkoholen fungerer som et sosialt smøremiddel. Dette er noen av grunnene til at du vil gjøre det igjen. Men til tross for bakfylla, så behøver ikke dagen derpå å ha så mye å si fordi man velger heller å vektlegge de positive konsekvensene, sier Bø

Men det stopper ikke der, studier viser at 15 prosent av de som drikker jevnlig vil bli avhengig, og at det er i 20-årene man blir det.

– Hjernen er ikke ferdig utviklet før du nærmer deg 30-årene, noe som gjør unge hjerner mer sårbare for miljømessige påvirkninger, som alkohol, enn voksne hjerner. Å jevnlig gå på fylla i ung alder kan føre til varig endring av hjernens struktur og funksjon.

Visste du? Én av tre føler drikkepress

Maks 14 enheter i uken for kvinner, og 21 enheter for menn. Det er anbefalt maksgrense for alkohol i uken i følge Verdens helseorganisasjon. Her er det stor forskjell på om du gjør som nordmenn flest, altså drikker alt fordelt på helgen, enn om du tar en litt kontinental variant og drikker litt hver dag. Det er typisk norsk å drive risikosport.

Hvis du nå sitter og tenker at du vil kvitte deg med alkoholen helt, så skal du vite at avvenningsfasen er skadelig i seg selv. Kroppen forsøker da å gjenopprette en normal balanse. I den prosessen frigjøres det for mye av et signalstoff som skader og dreper hjerneceller.

– Hvite måneder og detox kan derfor skade mer enn det fikser opp. Studier viser likevel at hjernen starter sin gjenoppbygging etter relativt kort tids avhold. Ofte vil hjernen kunne gjenvinne mye av sin opprinnelige funksjon. Hos alkoholavhengige finner man en gradvis bedring ved avhold, selv om enkelte funksjoner kan være nedsatt selv etter ett års avhold, sier forskeren.

Når alkoholen tar overhånd: For «Kristian» ble studietida et alkoholisert mareritt

– Når burde en legge alkoholen på hyllen da?

– Når du selv merker at det går utover din egen fungering slik at du ikke klarer å oppfylle dine forpliktelser. Dersom du til stadighet blir fullere enn du hadde tenkt og at du ikke klarer å stoppe å drikke, er dette faresignaler. Og så er det verdt å merke seg at andre gjerne kan være bedre til å vurdere om du drikker for mye. Ta det gjerne opp med legen din om du er bekymret for eget alkoholkonsum.