Mannen bak «The Big Five»: – Jeg er ikke en gal fyr
Oliver P. John, skaperen av den verdenskjente personlighetstesten The Big Five, mener vi kan få en bedre relasjon til andre ved å vite mer om personligheter.
– En forsker la en mikrofon under bordet i en kantine, og hva tror du menneskene der snakket mest om? Ikke astrofysikk, men sin egen og venners personlighet, sier Oliver P John.
Han er akkurat ferdig med foredraget han har holdt på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hvor han har snakket om nettopp personligheter. John er til vanlig professor ved Berkeley-universitetet på den andre siden av Atlanteren, og amerikaneren er berømt for å ha skapt den verdenskjente personlighetstesten The Big Five.
The Big Five består av fem overordnede personlighetskategorier: ekstroversjon, nevrotisisme, åpenhet for erfaring, planmessighet og medmenneskelighet.
–Jeg synes det er viktig å få frem at jeg ikke er en gal fyr fra Berkeley som mener det kun finnes fem personlighetskarakteristikker, men at disse kan sees på som overordnede, sier John.
Under de fem store personlighetskategoriene er det nemlig flere utdypende faktorer. Under ekstroversjon finner man for eksempel sosiabilitet, spenningssøking og positive følelser. Ekstroversjon kan derfor både si noe om hvor sosial man er, hvorvidt man liker å oppsøke nye situasjoner, eller om man synes det er mer interessant enn skummelt å snakke med nye folk.
Forskerintervju: Mord i blodet
I The Big Five svarer man på ulike påstander om seg selv, for så å kunne se hvor man ligger på en skala fra 1 til 100 innenfor personlighetskarakteristikkene. John forteller at han tok utgangspunkt i ordene vanlige mennesker bruker for å beskrive seg selv og andre, da han utviklet testen. Han tror dette er en av grunnene til at den er lett å huske, og ikke minst lett å bruke.
I Norge har The Big Five kanskje særlig blitt allemannseie gjennom Harald Eia og Nils Brennas podcast «Sånn er du». John kjenner til podcasten, og forstår at Eia og Brenna bruker testen hans.
The Big Five er utviklet for å virke for majoriteten av befolkningen, og da vil det alltid være noen mennesker som blir «målt feil»
— The Big Five har en intuitiv kvalitet som gjør at han fyren med podcasten kan bruke den, og folk kan si «ja, dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg har også problemer med å rekke tidsfrister», sier professoren.
Den grunnleggende idéen bak testen er at vi skal lære noe om oss selv og hvordan andre oppfatter oss, forteller John. Han tror dessuten at å forstå sin egen og andres personlighet kan gjøre våre forhold til andre bedre.
— Om jeg vet at noen er veldig åpne for erfaringer, kan jeg gjøre meg opp noen forventninger om hva som kan være morsomt å gjøre med denne personen. For eksempel dra på en restaurant som serverer levende insekter, sier han.
– Hvorfor trenger vi en personlighetstest?
— Fordi mennesker er en sosial art som er avhengig av å komme overens med andre mennesker på jobb, skole, hjemme og ellers i livet, er det viktig at vi klarer å snakke om personligheter, sier John, og legger til:
— Og vi liker å sladre. Det er en veldig viktig del av vår kultur.
– Tror du vi forandrer personlighet gjennom livet?
— Det er en generell trend som viser at folk blir mindre selvopptatte og mindre uorganiserte når de starter voksenlivet sier John.
Dette, forteller han, er mye på grunn av at vi får nye roller som krever at vi utvikler disse delene av personligheten mer.
— Som elev kunne jeg fint droppe å møte opp i timen, men som foreleser er det et problem, sier han og ler.
Professoren mener mennesker kan forandre seg hvis de går inn for det. Han forteller om en student som gikk inn for å bli mindre sjenert, og som klarte dette da han byttet skole.
— Han er fortsatt ikke en brennende ekstrovert som gir deg en klem og en high five, men han er ikke lenger den sjenerte fyren som står i hjørnet, sier John, og presiserer:
— Man må virkelig ha lyst for å klare å endre personlighet.
Les også: Forferdelige forfedre
Gjør noen personlighetskarakteristikker oss mer lykkelige enn andre? John bruker The Big Five til å undersøke hvordan personlighetene våre henger sammen med andre ting. Å bruke testen i en ansettelsesprosess ville han derimot ikke gjort, da han tror det kan være diskriminerende og føre til at man mister en verdifull miks av personligheter i ulike yrker. Likevel forstår han hvorfor noen arbeidsgivere gjør det.
— Det gir mening å ville ta disse karakteristikkene i betraktning om du for eksempel skal ha noen inn i forsvaret. Du vil ikke ta inn noen som ikke er til å stole på, som glemmer igjen våpenet i en bar mens de drikker, sier han.
Professoren peker på at feilmarginer alltid vil være til stede om man tar en personlighetstest.
— Si at min kone hadde kastet meg ut og sagt at jeg hadde blitt for gammel og kjedelig, og at jeg så skulle tatt testen. Da ville ikke resultatene sett ut sånn de er til vanlig, forklarer han.
John tror heller ikke The Big Five vil fungere like bra på alle mennesker. Dette fordi den eksempelvis tester medmenneskelighet ut fra tillit, altruisme, beskjedenhet og følsomhet. Dersom man viser sin medmenneskelighet på andre måter, vil ikke dette fremkomme av testen.
— På en måte er The Big Five utviklet for å virke for majoriteten av befolkningen, og da vil det alltid være noen mennesker som blir «målt feil», forklarer John.
– Gjør det at du jobber så mye med personligheter at du setter folk i bås?
— Om du jobber som tv-reparatør, kjenner du til de ulike mekanismene i tv-en, men jeg tror ikke du tenker på det når du ser på favorittserien din. Om tv-en slutter å fungere derimot, vil du finne ut hvorfor, sier John, og legger til at han ikke går rundt og prøver å lese alle menneskene han møter.
Forskerintervju: ADHD-studie: Deprimerte kvinner og rusmisbrukende menn