Plei ditt naboskap
Islam, kristendommen og jødedommen deler et sentralt kjærlighetsbud: Du skal elske din neste som deg selv. Men hvem er egentlig din neste – eller nabo, som det også oversettes til?
Publisert
Sist oppdatert
Teolog og professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Marianne Bjelland Kartzow har sammen med kollegaer forsket på naboskap. Her har de studert religiøse tekster og tolkninger, og historiske hendelser, som dreier seg om naboskap.
De har sett både på det abstrakte med begrepet nabo eller din neste, men også på det rent fysiske. Hvem er det du har ved siden av deg? Forskningsprosjektet har resultert i boken The Ambiguous Figure of the Neighbour in Jewish, Christian, and Islamic texts and receptions, redigert av Marianne Bjelland Kartzow.
Les også: Korleis klarer hjernen å fokusere på éin samtale på ein bråkete kafé?
Den gode nabo
Kartzow tror naborelasjonen ofte blir litt glemt blant andre nære relasjoner.
– Det er litt vårt prosjekt å si at det er potensiale for gode relasjoner mellom naboer, sier teologen.
Hun mener at naboskap kan være veldig viktig, og at det dermed også bør få et større fokus. I krisesituasjoner kan det plutselig bli naboen din som skal bære deg ut av ditt brennende hjem, eller handle inn mat til deg når du sitter i isolasjon. For naboen er — rent fysisk — en veldig tilgjengelig relasjon.
– Men det er ikke sikkert at det er naboen du skal feire jul med. Du skal kunne trekke deg tilbake fra naboen din. Du skal ikke være ansikt til ansikt, sånn som du er med en venn, en elsker eller familie, der du er tett på, sier Kartzow.
– Det er mange studenter som sliter med ensomhet. Kan ikke hybelnaboen også potensielt være en venn for en ensom student?
– Jo, man kan finne sine beste venner i studentbyen. Naboer kan jo være veldig mye forskjellig. Noen ganger er det bestevenner, og noen ganger gifter man seg til og med med naboen sin, sier Kartzow.
– Det er litt vårt prosjekt å si at det er potensiale for gode relasjoner mellom naboer
Marianne Bjelland Kartzow, professor ved det teologiske fakultet ved UiO
Hun mener likevel det kan være en fare for at for eksempel kollektiver kan bli for tette. At grensene mellom det private og det delte viskes ut.
– Den lukkede døren som ikke blir respektert?
– Ja, og det må man finne litt ut av, hvordan den relasjonen skal være. Det kan det være lurt å bruke litt tid på, sier hun.
Vennskap er ikke noe man er, det er noe man gjør, mener hun. Slik er det også med naboskap. Det må pleies.
Les også: Forsker på bruken av produkters levetid
Elske din neste, hate din fiende
I prosjektet er Balkan-konflikten en av hendelsene som blir studert. Her bodde mennesker av forskjellige bakgrunner sammen i nabolag, der forskjellene var uviktige. Plutselig brøt det ut en konflikt, der nettopp de religiøse og etniske differansene var i fokus.
– Man var ikke så opptatt av hvilken religion man hadde. Man var en del av samme nabolag. Og plutselig var det legitimt å drepe naboen, for naboen var blitt en fullstendig fremmed, sier Kartzow.
Fattig og rik
Vi beveger oss tilbake til nåtid, til Oslo og til studenter. De som kun er innom et nabolag i kort tid av gangen. Kartzow mener det er viktig å inkludere alle som bor i et nabolag til envher tid i nabofelleskapet. Det er viktig å tenke litt rausere enn kun på de som bor i et nabolag over lengre tid.
– Når noen studenter er nabo med noen barnefamilier, så er jo det potensielt en veldig god match. Vi snakker barnevakt, mat og dårlig råd. Vi snakker utveksling av tjenester, sier teologen.
– Så vi burde bruke naboen mer?
– Jeg tenker absolutt at man kan det. Man kan også være mer reflektert om seg selv som nabo, sier hun.
Kartzow tror at nettopp mangfoldet i et nabolag, og det at du ikke velger din nabo, gjør relasjonen så spesiell. Det er en fin mulighet til å møte noen som er annerledes enn deg og ditt øvrige miljø. Kartzow påpeker at dette mangfoldet kan bli svekket av høye boligpriser, og mer gentrifiserte nabolag som konsekvens av dette.
– Penger i denne byen her er et stikkord. For hvem er det egentlig som har råd til å bo i Oslo? Særlig på Oslo vest, kan nabolag bli utilgjengelig økonomisk. Det blir en slags overklasse, som bor i et nabolag, sier Kartzow.
– Her er det kanskje også et generasjonsskille? De som kjøpte bolig på 90-tallet, versus de som skal inn på markedet i dag?
– Det som er med din generasjon, er at de med høy akademisk utdannelse ikke vil ha råd til å bo i Oslo. Det synes jeg er veldig skremmende, apropos fremtiden for studentene. At det bare blir penger som avgjør hvor du bor, sier Kartzow.
Kartzow sier at et godt nabolag består av folk med forskjellige bakgrunner.
– Det er synd hvis folk med høyere utdannelse ikke har råd til å bli en del av det mangfoldet, sier hun.
Les også: Et mulig skritt på veien i kampen mot antibiotikaresistens
