Forskere frykter for fremtidens studenter etter sjokktall

– Det er grunn til bekymring. Dette er noe vi må ta på alvor, sier Edwin Leuven.

Han er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo (UiO) og omtaler den nyeste Pisa-undersøkelsen. Dette er en internasjonal skoletest som skal måle skoleferdigheter til 15 år gamle elever – 9. klassinger her i Norge.

Undersøkelsen tester ferdigheter i matematikk, lesing og skriving. Da 2022-undersøkelsen ble publisert i starten av desember viste det en dramatisk nedgang for norske skoleelever. I matematikk har norske niendeklassinger aldri blitt målt til et lavere nivå.

Bør jobbe forebyggende

Leuven understreker at man må se bredere enn på bare Pisa-undersøkelsen. Norge har også sine egne målinger.

– Man kan få inntrykk når man leser i aviser at vi trenger Pisa for å vite hvordan det går med oss, sier han.

Det er derimot ikke tilfelle. Gjennom nasjonale prøver kan vi se at lesingen ligger nokså stabilt, og at engelskferdighetene går oppover. Men også her viser tallene at det går nedover med matematikken. Denne nedgangen gir grunn til bekymring, mener Leuven.

– Når vi snakker om matte i 8. og 9. klasse, er det stort sett regning og andre grunnleggende ferdigheter som man kommer til å få bruk for videre i skolekarrieren og i arbeidslivet.

Edwin Leuven mener det er viktig å jobbe forebyggende allerede fra tidlig skolealder. Dessuten bør man ta kartleggingsverktøy, som de nasjonale prøvene, enda mer på alvor. For dersom grunnleggende ferdigheter ikke faller på plass i løpet av skolen, kan elevene slite når de etterhvert skal bli studenter.

– Når vi ser på studentene her på samfunnsøkonomi, så er det matte de sliter mest med.

Selv om matte ikke er like viktig ved alle fagfelt, mener Leuven likevel elementære regneferdigheter og matematisk forståelse er viktig generelt i livet og arbeidslivet.

Skjermen får skylden

Etter at resultatene fra Pisa-undersøkelsen kom i desember, er det mange som har pekt på digitaliseringen av skolen. I dag får skoleelever stort sett utdelt datamaskin, ipad eller lignende til bruk i skolen. Digitale ferdigheter er også tatt inn i læreplanen.

– Vi vil fremme en bedre balanse mellom penn og tastatur, mellom skjerm og papir, og vi vil stoppe det jeg vil gå så langt som å kalle den ukritiske digitaliseringen, sa statsminister Jonas Gahr Støre om Pisa-resultatene før jul, ifølge NTB.

Også biologiprofessor Dag O. Hessen tror at skjermbruk gjør det vanskeligere for dagens elever å konsentrere seg. Han mener at han allerede kan se tendenser til dette hos dagens studenter.

– Noe jeg synes jeg ser på eksamensrettinger, er at evnene til å lese og skrive virker å ha sunket, sier Hessen.

– Frykter du for enda større fall?

– Ja, jeg gjør det.

Foruten Pisa-undersøkelsen, peker Hessen på kunstig intelligens, og hvilke konsekvenser som etterhvert kan komme ved utbredt bruk av verktøyet.

– Når noen andre eller noe annet gjør tenkningen for oss, så tror jeg det er et problem. Også mentale ferdigheter er nødt til å trenes opp, på samme måte som med det kroppslige.

Noe pugging og pushing i skolen, tror Hessen er viktig. Selv måtte han finne frem en lengre bok i barndommen, dersom kjedsomheten kom snikende. Mulighetene for umiddelbar underholdning skaper dårligere konsentrasjonsevner, tror Hessen.

– Bøkene var en måte å reise på i fantasien.

Dag O. Hessen skulle gjerne sett at konsentrasjonen og langlesingen fikk mer fokus. Likevel er han usikker på om det viktigste for Norge er å score høyt i Pisa-undersøkelsen.

– De som ligger på topp er gjerne asiatiske land med et rotterace uten sidestykke for å hevde seg. Vi har jo et ønske – som studenter, elever eller ansatte – om at det skal gå an å leve et liv ved siden av også. Så jeg tror ikke lykken i livet er å ligge øverst på Pisa-undersøkelsen.

Må møte problemene

At lykken ligger i Pisa, tror heller ikke Hege Høyer Leivestad. Hun er professor i sosialantropologi ved UiO og vil helst ikke fokusere på spørsmålet om hvorvidt man er urolige for synkende nivå blant studenter eller ikke.

– Vi får de studentene vi får, også er de mer eller mindre rustet for høyere utdannelse, sier Leivestad.

For henne er det viktig at studiestedene legger til rette for de utfordringene som dukker opp til enhver tid. Den siste tiden har man blant annet måttet jobbe med å ta imot studenter som grunnet pandemien ikke har hatt eksamener på videregående nivå.

– Jeg tror det er feil inngang å skape hysteri rundt at studentene våre er svakere enn de har vært tidligere. Jeg har litt den holdningen at vi må forholde oss til de studentene vi har og de vi får, mener Leivestad.

Leivestad trekker frem et prosjekt på eget institutt, der man jobber med langlesing.

– «Deep reading» har vært et større pedagogisk prosjekt på UiO, der man tar tak i akkurat det at studenter har større utfordringer med å holde konsentrasjonen oppe og kunne lese sammenhengende.

Slike prosjekter er viktige, mener Leivestad.

– Det er et veldig godt eksempel på hva som kan gjøres pedagogisk for å ta tak i noe jeg tror vi alle synes er en utfordring.