Stjernekrig

Soria Moria konferansesenter, 10. september 2008: Universitetet i Bergen har invitert til seminar om romforskning og media. En paneldebatt skeier ut og begynner å omhandle Norges astronomi-nerd nummer én, Knut Jørgen Røed Ødegaard. Han blir beskyldt for å stjele rampelyset fra andre forskere. Han ødelegger for kolleger og stiller dem i skyggen, blir det sagt. Han anklages for å ta seg til rette når pressen ringer. Blant kritikerne er Pål Brekke ved Norsk romsenter.

– Knut Jørgen gjør ekstremt mye bra for formidlingen av feltet vårt, men når

det gjelder det faglige går han ofte et stykke for langt. Forskere i Norge er ledende på for eksempel solforskning, kosmologi og asteroideforskning, og da blir det feil når Ødegaard ikke klarer å henvise media til de rette personene. Det er ganske mange fagfolk som er litt forbanna over det her, sier Brekke.

Han retter samtidig en skarp pekefinger mot media.

– Det som hendte på seminaret er ganske betegnende. Journalistene hadde 10-12 av Norges fremste romforskere til disposisjon, men flokker seg i stedet rundt Knut Jørgen og skal ha ham til å uttale seg om åpningen av partikkelakseleratoren på CERN-instituttet i Sveits. Jeg vet ikke om media er klar over det, men Ødegaard er først og fremst en kommersiell formidler. Det er lenge siden han hadde noen stipendiatstilling og har etter det jeg forstår ikke lenger noen rolle i det vitenskapelige miljøet på Astrofysisk institutt, sier Brekke.

Sløve medier

Samme kveld stiller Eirik Newth, astrofysiker, forfatter og Skal vi danse-deltaker, opp i Redaksjon 1 på NRK. Temaet er nettopp det nevnte CERN-eksperimentet, noe Newth egentlig ikke har ekspertkompetanse på.

– Min rolle var å snakke om generelle aspekter rundt forholdet teknologi og samfunn, og jeg mener jeg gjorde en god jobb i den forbindelse. Jeg satte også som krav at det måtte være en fysiker som hadde vært med på prosjektet til stede, sånn at jeg opptrådte mer som en bi-person, sier Newth.

Bjørn Hallvard Samset var eksperten ved Newths side. Han mener popularisatorer som Newth og Ødegaard ikke utgjør noen trussel mot fagformidlingen.

– Ødegaard er en person som kan stå og hoppe av entusiasme, og det liker media. Jeg tror bare vi må akseptere at det er sånn, og det aller viktigste mener jeg er at media får svar når de spør, sier Samset.

Newth mener imidlertid at media er for dårlige til å få tak i de virkelige ekspertene.

– Det hender ikke så rent sjeldent at media ringer meg om ting jeg ikke har peiling på. Det irriterer meg at man ikke gidder å bruke to minutter ekstra på Google for å finne fram til de rette folkene. Det er dårlig håndverk, sier Newth.

Samtidig mener han dette setter visse krav til de som faktisk blir spurt.

– Omtrent samtidig som jeg var på Redaksjon 1, kjører TV2-nyhetene et innslag om CERN der Ødegaard er hovedkilde. Det er dumt, og jeg stusset over at han opptrer alene der.

– Hvorfor det?

– Det går litt over stokk og stein noen ganger når Ødegaard skal uttale seg, og jeg synes man bør sørge for å ha med seg eksperter, sier Newth.

Ønsker blest om faget

Knut Jørgen Røed Ødegaard har lite til overs for kritikken mot ham, og mener det ligger et element av misunnelse i klagingen over at han er for mye i media.

– Min feil er altså at jeg tar telefonen når media ringer. Jeg kan ikke skjønne at det skal være kritikkverdig, og det blir å snu ting fullstendig på hodet at jeg skal utgjøre et problem for fagene våre fordi jeg er mye i media, sier Ødegaard.

Selv har han har ingen formening om media burde være flinkere til å ringe andre enn ham.

– Det må pressen selv vurdere. Min agenda er å få mest mulig blest rundt realfagene og astronomi spesielt, og da stiller jeg opp på mest mulig av det jeg blir spurt om, sier Ødegaard.

– Har du uttalt deg om temaer som du kanskje burde ha sendt videre til eksperter?

– Hvis jeg føler at jeg nærmer meg grensen for hva jeg kan, henviser jeg til andre. Det skjer ganske ofte, og jeg har sørget for å få andre fagfolk i media mange ganger. Men jeg synes ikke man kan forvente at jeg skal bruke min fritid på å sende ut pressemeldinger for andre, sier Ødegaard, som mener at kritikerne er ganske få.

– De aller fleste er veldig positive til jobben vi har gjort. Jeg sier vi, for det har vært et team som har jobbet for disse offensivene mot media i form av store arrangementer og pressemeldinger, og jeg tror de fleste ser hvordan vi har klart å løfte fokuset på astronomi i media, sier Ødegaard.

Brekke mener på sin side at det er en myte at Ødegaard sørger for at forskningen oftere havner i media enn før.

– Jeg jobbet som forskningsformidler på Astrofysisk institutt på 90-tallet, og i løpet av en femårsperiode hadde vi mer enn 100 nyhetsoppslag bare om solforskning i Aftenposten, i tillegg til en lang rekke TV- og radioinnslag. Det viser at vi også den gangen klarte å fenge mediene, sier Brekke.

– Må forstå premisset

Anders Lyche jobber i TV2-nyhetene og var en av journalistene som «flokket seg rundt» Ødegaard på Soria Moria. Han er helt uforstående til kritikken fra Newth og Brekke.

– Ødegaard blir brukt fordi han udiskultabelt er en glimrende formidler av romforskning, og han vet mer enn nok om disse tingene til å være en adekvat kilde i sammenheng med CERN-eksperimentet. Dessuten intervjuet jeg jo også en forsker (Samset, journ. anm.) som jobber med prosjektet, sier Lyche, som ikke deler oppfatningen av at media er for slappe i kildebruken:

– Akademia må akseptere at nyheter handler om å formidle en liten del av et felt til veldig mange mennesker. I den forbindelse har Ødegaard mer enn nok troverdighet, sier Lyche.

Samset tror mye av kritikken bunner i et ønske om anerkjennelse for den jobben man gjør.

– I media derimot, får man umiddelbar respons fra det brede lag. Det er klart mange ønsker seg den posisjonen, særlig når du føler at du har mer oversikt over et fagfelt og kunne gjort en bedre jobb enn den personen som blir spurt, sier Samset.

Eirik Newth mener problemet delvis skyldes en manglende mediestrategi fra universitetets side.

– Jeg ser stadig formidlingstalenter som sliter i dagens system. Det er mange veldig flinke og villige formidlere, men uten et skikkelig støtteapparat med rådgivning står de fullstendig på egen hånd overfor media, sier Newth.

Også Ødegaard mener det er vanskelig for formidlere å oppnå status i forskningsmiljøene.

– De som formidler mye, blir aldri helter internt.