På vei mot offentligheten

– Etter at kronikken min ble lagt ut på Forskning.no, ble jeg oppringt hver dag. Interessen var stor, og det er nok fordi Frps retorikk er et aktuelt tema i media, sier Cathrine Holje, master i nordisk språkvitenskap.

I sommer deltok hun på et mediekurs for masterstudenter ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved Universitetet i Oslo (UiO). 15 studenter fra hvert av fakultetene fulgte mediekurset over to dager i juni, og blant foredragsholderne var Knut Olav Åmås fra Aftenposten og Simen Ekern fra Dagbladet. Flere av studentene har fått jobbtilbud etter å ha tatt kurset.

I høst kan også masterstudenter ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet (MatNat) delta på kurset. Jonas Lange, kommunikasjonsrådgiver på MatNat, er utdannet journalist og underviste på mediekurset i sommer. Han tror at kurset vil være med på å bedre synliggjøringen av naturvitere i media.

– Mye av det som forskes på her ved MatNat er nok vanskeligere å formidle i media. Den mest avanserte partikkelfysikken lar seg kanskje ikke formidle på samme måte som Frp-språket. Men flere naturvitenskapelige fagområder bør kunne formidles. Hvilke fagområder dette gjelder, tror jeg mediekurset kan gi svar på.

Sensasjoner selger

Lange konstaterer at enkelte naturvitenskapelige forskningsprosjekter får langt større oppmerksomhet i media enn andre, trolig fordi de slukker pressens tørst etter sensasjonsnyheter.

– CERNs oppstart av maskinen som skulle gjenskape The Big Bang har fått mye fokus i media, sannsynligvis fordi det var snakk om en trussel om en oppheving av jordens eksistens. Sensasjonen gjorde saken lett journalistisk tilgjengelig, tror Lange.

Han er spent på å se hvor mange realiststudenter som vil ta mediekurset i høst.

– Neste kurs vil bli holdt i månedsskiftet november og desember, og vi har ikke informert om det på MatNat ennå. Derfor er det ikke godt å vite hvor stor interessen blir, men vi håper på mange søkere. HF og SV er grisefornøyde. Det at flere studenter har fått jobbtilbud, er jo over all forventning, sier Lange.

Fra forskning til formidling

Helene Wilberg, som var kursarrangør på HF, mener en av fordelene med kurset er at studentene lærer å formulere seg på en helt annen måte enn de har gjort i masteroppgaven.

– Her lærer studentene seg å gå bort fra akademisk språkføring, og skrive i en journalistisk sjanger, med gode, klare poeng, sier hun.

Denne sjangeren kan være uvant for den som har tilbrakt mange år ved UiO.

– Masterstudentene valgte faktisk å sitte to hele dager på Blindern og følge dette kurset, etter at de nettopp hadde fullført fem års studier. Tilbakemeldingene vi fikk var morsomme. «Jeg har gått på universitetet i fem år, og så kommer dere og sier det stikk motsatte av det jeg har lært», fikk vi høre fra en student, forteller Joakim Bakke, seniorkonsulent og arbeidslivskoordinator på SV.

Oppgaven blir bok

– Som helt fersk master er det vanskelig å vite hvordan man skal fortelle omverdenen at det er viktig å formidle temaet man har skrevet oppgave om. Selv mener man jo at temaet er viktig, sier Cathrine Holje. Etter at kronikken hennes om at Frp-språket virker best ble publisert på Forskning.no, har hun blitt omtalt i NRK, og blitt intervjuet i Dagsavisen, Vårt Land og Fredrikstad Blad.

Holjes masteroppgave har tittelen «Hvilket arbeiderparti velger du? En analyse av det retoriske spillet mellom Ap og Frp gjennom 25 år». Nå er hun i ferd med å skrive oppgaven om til en bok, som kommer ut på Forlag1 til våren.

– Dette hadde jeg aldri regnet med. Jeg tok kontakt med forlaget selv, og sendte dem masteroppgaven min. De var interesserte i en bokutgivelse med en gang, sier hun fornøyd.