Feilformidles

– Feilsitering i mediene er jeg vant til, og overskrifter og ingresser som er vinklet annerledes enn jeg hadde forventet. Fri diktning har jeg imidlertid ikke opplevd før, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi og forskningsleder på programmet for Kulturell kompleksitet (CULCOM) ved Universitetet i Oslo.

I forbindelse med et foredrag han skal holde under de pågående Forskningsdagene, opplevde Hylland Eriksen at han ble misvisende presentert i festivalens annonsebilag. Presentasjonen hadde samme overskrift som hans eget foredrag om «Problemet med kulturelt mangfold», men teksten besto i et avsnitt som Forskningsdagenes journalist hadde diktet på egenhånd, uten å ha tatt kontakt med Hylland Eriksen.

Da han ble oppmerksom på at det var skrevet en besynderlig tekst basert på foredraget hans, sendte Hylland Eriksen inn en ny, mer dekkende tekst. Den gamle teksten ble imidlertid beholdt i bilaget.

– Synspunktene i teksten representerer det motsatte av hva jeg står for, politisk og analytisk. Teksten gir uttrykk for en ufrivillig eksotisering av kulturforskjeller, og innehar standpunkter vi forbinder med det ytre høyre. I den grad dette bilaget leses, kan det være uheldig både for meg og for CULCOM. Jeg kan bare håpe at de fleste som mottar bilaget, ikke leser det, men kaster det i søppelet, sier Hylland Eriksen.

• Med utgangspunkt i tittelen på Thomas Hylland Eriksens foredrag, skrev Forskningsdagenes journalist en fritt diktet tekst. – Teksten representerer det motsatte av hva jeg står for politisk og analytisk, sier Hylland Eriksen.
• – Ikke vår oppgave å gjengi forskernes tekster, sier Anne Riiser, nasjonal prosjektleder for Forskningsdagene.

Handlet i god tro

Anne Riiser, nasjonal prosjektleder for Forskningsdagene, beklager den feilaktige teksten, men påpeker at det var arrangørene bak Vitenskapscafeen som hadde ansvaret for å sende henne et tekstinnspill. Ifølge henne er det en glipp fra Vitenskapscafeens side at de ikke sendte videre den nye teksten fra Hylland Eriksen.

– Vår journalist har handlet i god tro, og visste ikke om den nye teksten som Hylland Eriksen hadde sendt inn. Men det er naturligvis en glipp at journalisten ikke dobbeltsjekket med Hylland Eriksen før denne teksten ble trykket, sier Riiser.

Hun understreker imidlertid at selv om Forskningsdagene hadde mottatt Hylland Eriksens nye tekst, ville han ikke blitt sitert ordrett i annonsebilaget, fordi dette ikke er snakk om et intervju.

– Vår oppgave er ikke å publisere forskeres tekster, men å gi smakebiter til programpostene under Forskningsdagene. Tekstene blir uansett bearbeidet av våre journalister.

I fellesannonsen for Forskningsdagene som har stått i Aftenposten, har de valgt å ta ut teksten om Hylland Eriksens foredrag, for ikke å gi feilaktig informasjon.

– Vi har gjort mye positivt markedsføringsarbeid for Hylland Eriksens prosjekt, både i år og tidligere år. Denne teksten er nærmest en notis i annonsebilaget vårt, og vi synes det er trist at han opplever dette som så problematisk, sier Riiser.

Hun legger til at de som jobber i Forskningsdagene sentralt, til nå har stolt på at de 200 arrangørinstitusjonene rundt i landet har gitt korrekt informasjon om sine egne arrangementer.

Ulik formidling

Etter Hylland Eriksens mening er Forskningsdagenes presentasjon av hans foredrag spesielt betenkelig, men han påpeker at mediene generelt bruker forskeres uttalelser selektivt, for å fremme egen agenda.

– Denne teksten er et ekstremt eksempel, men som intervjuobjekt opplever man ofte at journalisten bruker deg som sannhetsvitne for ideer som journalisten har bestemt seg for på forhånd. Men generelt er det ikke noe problem at pressen ofte har en annen agenda enn forskningen. Begge parter har noe å lære av hverandre, sier Hylland Eriksen.

Harald Hornmoen, førsteamanuensis ved Journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo, mener det bør være ulike prinsipper for formidling av forskning under Forskningsdagene, enn det er i mediene for øvrig.

– Som kilder i mediene har forskere ingen lovfestet rett til sitatsjekk, og de kan ikke frarøve journalistens rett til å vinkle saken på ønskelig vis. Men når det gjelder Forskningsdagene, som er en festival med den hensikt å allmenngjøre forskning, bør de strekke seg i en slik grad at forskeren kan stå for det som presenteres, sier han.

Hornmoen påpeker at andre retningslinjer bør være gjeldende for den offentlige scene enn for den internt vitenskapelige.

– Journalistiske tekster om forskning skal først og fremst kunne forstås av et bredt og sammensatt publikum, og ikke av kollegaer i akademia. Derfor må forskerne tillate en større omtrentlighet enn det presisjonsnivået de er vant til, sier han.

Stiller opp likevel

Også Nina Kristiansen, redaktør for Forskning.no, opplever at forskeren ofte ønsker seg et større detaljnivå enn journalisten.

– Det kreves et visst presisjonsnivå. For å lage god forskningsjournalistikk er det viktig å være nøyaktig, samtidig som teksten din skal være lesbar for andre enn akademikere. For øvrig bør forskeren selv sette seg inn i hvilke rammevilkår som gjelder for det mediet han eller hun blir intervjuet av, eller skriver for. De forskerne vi samarbeider med, vet hvilke retningslinjer vi arbeider etter, og vi har generelt en god dialog med forskerne, sier Kristiansen.

Klassekampens vitenskapsspaltist Bjørn Vassnes understreker at de samme presseetiske reglene gjelder for forskning som for andre temaer.

– Ingen ville vel like å bli gjengitt ukorrekt, uansett om du er fotballspiller eller forsker. Journalisten har imidlertid lov til å vinkle stoffet på hvilken som helst måte, så lenge han ikke farer med usannheter, sier Vassnes.

Til tross for sin dårlige erfaring med Forskningsdagene, vil Hylland Eriksen likevel holde foredraget sitt som planlagt.

– Dersom jeg ikke hadde stilt opp, ville jeg bare gjort det verre for meg selv. Det får være grenser for selvhøytidelighet, sier han.