Studenter lanserer klimabok

Etter å ha holdt over tusen foredrag som “klimapiloter” for ungdom rundt om på norske skoler, har masterstudentene Julie Fusdahl (28), Hauk Are Fjeld (29) og Julie Marie Følstad (25) skrevet en bok med mål om å sammenfatte klimakrisen, løsningene, og grunnene til at samfunnet ikke gjør nok.

– Da jeg var yngre vegret jeg meg for å snakke om klima, hvis noen snakket om klima ble jeg ukomfortabel og byttet tema. Det virket for stort, dystert og uløselig, sier Fusdahl

Hun begynte ikke å engasjere seg for klima før i slutten av tenårene, og mener at med en slik bok hadde hun klart å engasjere seg lenge før. Det var ikke før Fusdahl lærte om løsningene, at hun klarte å engasjere seg.

– Det er ikke sånn at alt går til helvette. Vi har så mange muligheter til å snu skuta. Det er bare dystert om vi bestemmer oss for at slaget er tapt. Vi vil at folk skal innse at vi faktisk kan få til det her sammen, og det er ikke urealistisk.

Menneskeskapte endringer

I bokens første sider sammenfattes jordklodens historie til et døgn.

Det er ikke før i døgnets aller siste sekund at de første menneskesivilisasjonene oppstår. De siste fire millisekundene har vi klart å ødelegge mye av naturen, som har vært i utvikling siden klokken 19. Homo Sapiens begynner å bruke kull, olje og gass som energikilde. Før de siste millisekundene er over, varmes kloden opp med 1,2 grader. Samtidig ødelegges halvparten av verdens regnskoger og korallrev. Nesten et døgn til – eller 4 milliarder år – gjenstår før jorda skal slukes av sola. Hvordan denne fremtiden vil utvikle seg, avhenger av nåtidens mennesker, oss, i de første millisekundene av den nye dagen.

– Et bilde på hva slags makt vi har til å skape endring, er jo nettopp det at vi egenhendig har skapt denne krisen. Hvis vi ender opp på 3 graders oppvarming, er det fordi vi selv har valgt at det skal skje. Det å gjøre noe er en handling, men det å ikke gjøre noe er og en form for handling, sier Følstad.

– Det er fullt av eksempler på løsninger som skjer i andre land som funker som en kule!

En avpolitisert klimabok

Det var viktig for klimapilotene at boken ikke skulle være moraliserende. De forteller om hvordan mediene og politikken har politisert debatten, og dermed polarisert den. Gjennom boken ville studentene tilgjengeliggjøre og formidle den mest oppdaterte forskningen bak klimakrisen. Boken har blitt faktasjekket av 30 forskere og fageksperter før den gikk i trykken.

– Det er en upolitisk bok, vi serverer bare fakta, så kan folk gjøre seg opp meningene sine selv. Vi går ikke i dybden på de politiske aspektene ved klimakampen, og det er fordi vi ønsker at det skal være en bok basert på forskning, med oversikt over tiltakene som nytter, sier Fjeld.

Gjengen frykter at klimadebatten, som egentlig skal være preget av fakta, blir mer skremmende enn den trenger å være i medier og politikk. Når FNs klimarapporter blir publisert, belyser mediene bare problemene, men ignorerer alle løsningene rapporten også presenterer.

– Hvis man er en som ikke orker å lese om klimaendringene, så ser man ofte bare overskriftene i media. Da ser det bare enda dystrere ut. Hvis man prøver å fjerne seg fra det, så får man bare topper av det dystre, men sjeldent med seg løsningene eller de gode nyhetene som kanskje står lenger ned i artikkelen fortsetter Fjeld.

– Vi vil servere fakta, så kan det være en begynnelse på en samtale, legger Fusdal til.

Kunnskap er håp

Boken er skrevet til folk flest. Gjennom å holde foredrag på skolen opplever de at de aller fleste elever er klimaengasjerte, men at de enten er redde eller ignorante. På grunn av apatien orker mange derfor ikke ta kampen selv.

– Å spre kunnskap er det viktigste man kan gjøre som enkeltpersoner, fordi det er når man får informasjon om hvorfor man skal gjøre noe, at man òg kan få motivasjon til å gjøre de handlingene som trengs. Hvis man får prakket på seg masse løsninger, uten å forstå problemet som skal løses, så har man jo mindre lyst til å endre seg, sier Fusdahl.

I Norge er ¼ mennesker klimaskeptikere. Det finnes alltid mennesker som ikke baserer seg på fakta, mener forfatterne. Gjengen har forsonet seg med at disse kanskje aldri vil la seg overbevise om noe annet.

– Mye av klimaskepsisen handler om kunnskapsmangel. Hvis alle hadde hatt den samme forståelsen av hvor alvorlige klimaendringene er, så kan man lettere tåle de politiske klimatiltakene, sier Fjeld.

– Vi trenger faktisk ikke overbevise klimaskeptikerne, men vi må engasjere og motivere resten av oss til å handle. Det er målet med boken!