Skal det være et verv?

På de store fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO) sliter studentutvalgene med å skape engasjement rundt arbeidet sitt og rekruttere nye medlemmer. Vordende humanister og realister engasjerer seg lite for programutvalg, mens ved profesjonsstudiene og på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) er interessen langt større.

Maja Gudim Burheim, nestleder i Programutvalget for internasjonale studier, tror det er en mulighet for at SV-studentene er mer engasjerte i studentpolitikk og foreningsliv.

– Det kan være mer nærliggende å interessere seg for studentpolitikk om man studerer statsvitenskap enn om man studerer litteraturvitenskap. Mange av studiene på Det humanistiske fakultet (HF) er mer orientert mot dannelse, sier hun.

I vår har utvalget hennes rekruttert hele ni nye medlemmer.

– Det har med tilhørighet å gjøre. Internasjonale studier er et lite program, med et tett sosialt miljø, sier Burheim.

Passive medlemmer

Hvert semester arrangerer programutvalgene ved HF et åpent allmøte. Litteraturutvalget fikk bare ett nytt medlem på forrige allmøte.

– Jeg sa at jeg har vært leder for programutvalget i tre semestre, og at jeg godt kunne trekke meg nå, hvis noen ønsket å ta over vervet. Da ble alle helt stille, sier Bård Støre, leder i Programutvalget for litteraturstudier.

Også på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er ikke iveren til frivillige verv spesielt stor. Der rekrutteres det kun ett til to nye medlemmer til fagutvalgene hvert semester.

– Programutvalgenes største problem er nok at mange av de sittende medlemmene ikke har tid og ork til å engasjere seg i utvalgets arbeid, tror Torkil Vederhus, leder for Matematisk-naturvitenskapelig studentutvalg.

– Fysisk fagutvalg har tradisjonelt hatt et godt studentmiljø, mens Matematisk fagutvalg ligger litt dødt. Mange melder seg inn i Menasjeriet, programutvalget for Materialer, energi og nanoteknologi (MENA), sier han.

– I alt går det 4000 studenter på MatNat, mens bare 20 personer møter opp på allmøtene hvert semester. Det er et problem i seg selv, mener Vederhus.

Populært på profesjonsstudiene

Studentutvalgene på profesjonsstudiene har god oppslutning, trolig fordi alle går gjennom det samme løpet og føler større tilhørighet til studiet. I vår får Juridisk Studentutvalg seks nye medlemmer, grunnet utskiftning av verv.

– De siste årene har vi hatt ganske bra oppslutning. Det kan blant annet skyldes at mange engasjerer seg for underfinansieringen og kuttene som har rammet studietilbudet på jus, sier nestleder Charlotte Nordbakken.

Solveig Julie Mysen er representant for bachelorprogrammet i teologi og kristendom i studieutvalget ved Det teologiske fakultet (TF).

– På vårt fakultet er nok profesjonsstudentene mer engasjert i utvalgets arbeid enn studentene som tar bachelor i vanlige 80-grupper. Profesjonsstudentene er oftere innom TF, og de vet at de kommer til å tilbringe seks år her, sier Mysen.

Representantene for hvert program blir vanligvis sittende i ett år i studieutvalget, og som regel er det uproblematisk å få noen andre til å ta over vervet

Uoversiktlig fakultet

Støre på HF tror det kan være noe i at HF-studenter er mer opptatt av faglig dannelse enn politkk og foreningsinteresse.

– Det kan være noe sant i det. Fagene på HF er mer kulturrelaterte enn samfunnsrelaterte, og går mer på studier av tekster. Studentene på SV er nok i utgangspunktet mer politisk engasjerte, og har kanskje større tro på at de kan utrette noe gjennom å være med i programutvalget, sier Støre.

Han tror mange HF-studenter føler at det ikke nytter å bli med i programutvalget.

– Det blir som å være med i et liksom-demokrati. Hvis arbeidet var lønnet, hadde nok flere engasjert seg, tror Støre.

Flere av programutvalgene på HF har problemer med rekruttering.

– HF er et stort og uoversiktlig fakultet. For mange er det vanskelig å finne fram til utvalgene, sier Victoria Hellstad, leder i Programutvalget for kultur- og idestudier.

Rekrutteringen til hennes utvalg rammes av omleggingen av programmet.

– Programmet vårt vil gjennomgå store forandringer i år, sier hun.

– Hvorfor er det viktig å engasjere seg i programutvalget?

– Du får større oversikt over programmets struktur, og hvordan systemet fungerer. Ellers får du studierelevant erfaring, og kan bli inspirert til å finne ut hva du vil jobbe med. Programutvalget er bra CV-materiale, sier Støre.

Er vafler løsningen?

At verv i et studentutvalg ser bra ut på CV-en, kan Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved UiO, bekrefte.

– Det varierer litt fra bransje til bransje, og stilling til stilling, men i all hovedsak tillegges fagpolitisk engasjement en positiv vekt. Imidlertid kompenserer det ikke for å ha fullført en høyere grad, men det er heller ikke enten eller. Det er ja takk, begge deler, sier Hellsten.

Han mener at engasjement i studentpolitikk kan være nyttig å ha med seg.

– De som har sittet i Studentparlamentet, lærer for eksempel mer om politiske prosesser. Det kan komme godt med for dem som ønsker å arbeide med journalistikk eller i et departement, sier han.

Wenche Danielsen Åsheim, leder i Det humanistiske fakultetets studentutvalg (HF), tror fakultetets rotete struktur er en av grunnene til utvalgenes rekrutteringsproblemer.

– På HF er det så mange institutter, og så mange fag per institutt, at strukturen blir vanskelig å sette seg inn i, sier hun.

Fagutvalget på Historie er blant de mer populære utvalgene ved HF.

– På vårt forrige allmøte var det halvfullt. Det kan skyldes at vi lokket med vafler, men vi fikk tross alt også tre nye styremedlemmer, sier leder Henrik Melgaard Christensen.