– Ikke ta det personlig

Filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo Panos Dimas er en av dem som har lagt merke til det økte fraværet mot slutten av semesteret. 

Ifølge han er antallet studenter i forelesningssalen nesten halvert mot semesterslutt. Dimas har holdt forelesninger i Examen philosophicum (Exphil) i om lag femten år på Universitetet i Oslo (UiO).

– Kanskje studentene ville tatt exphil intravenøst istedenfor å dra på forelesning hvis de kunne, undrer han.

Dimas tror koronatidens vaner rundt digital forelesning er en av årsakene til fravær. 

– De som ikke deltar i forelesning tenker kanskje at videoopptak er like bra som å være i salen, sier han.

Studentene har et delansvar i å gjøre fag interessante, ifølge Dimas. Et samarbeid mellom foreleseren og studentene er viktig for å skape et engasjerende forelesningsmiljø.

Skulker for å lese selv

– De som dropper forelesningen sier ofte de skal se den på nett, men gjør det sjeldent, sier Filippa Vos (19).

Hun studerer statsvitenskap på UiO og kjenner seg igjen i videoopptaksproblematikken.

– Hvis du er selvdisiplinert kan du kanskje droppe forelesning og komme unna med det, men da må man nok lese en del, sier hun. 

Men det er ikke alltid man lærer mer av å dukke opp til forelesning, ifølge Lenka Jenčková, masterstudent i Theory Practice of human rights. 

Hun mener at forelesningene, på nett og i sal, er dårlig bruk av tid så lenge foreleser og studenter ikke er på bølgelengde. 

– Jeg tror noen glemmer at målet ikke er å snakke om egen forskning, men å presentere sin kunnskap, sier Jenčková

Det største problemet for henne er forelesere som forventer at man sitter på forkunnskaper om emnet. Da kan det fort bli for svevende.

– Jeg hadde fortrukket hvis foreleseren av og til tenkte: du er en treåring og vi skal forklare dette til deg, sier hun.

Blir forelesning for sær, eller vanskelig, leser hun heller selv.

Er oppmøtekrav løsningen?

– Jeg tror studentene av og til kan sitte igjen med tanken: Hva var poenget med at jeg lærte dette? sier Yngve Benestad Hågvar, førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet.

Institutt for journalistikk og mediefag på Oslomet tok grep etter høyt fravær i forelesningssalene. Nå har flere av forelesningene blitt obligatoriske. 

Hågvar foreleser blant annet i Medieretorikk, et nytt, obligatorisk bacheloremne for journalistikk-og mediestudenter ved Oslomet.

– Det er både kjedelig og tungvindt når studenter ikke dukker opp, sier han. 

– Tenker dere av og til at dere er problemet?

– Det har jeg i så fall aldri fått høre, sier han.

Hågvar mener det virker som om tidspunktet til forelesningen har mer å si. Torsdagspilsen er et velkjent fenomen blant studenter.

– Få dukket opp når jeg hadde forelesning fredag morgen, sier han

Fylla har ikke alltid skylda

Student Lenka Jenčková tror ikke bakfylla er den eneste grunnen til fravær.

– Hvis man for eksempel sliter med mensensmerter mister man plutselig en forelesning hver fjerde uke, sier hun.

Samtidig ser hun Hågvars poeng.

– Lærer man mer enn det som står på pensum, kan obligatorisk oppmøte være en god idé. 

Hun mener foreleseren og pensumbøkene er like viktige kilder til læring. Det bør uansett tas hensyn til at mennesker har sine feil og mangler som kan føre til ufrivillig fravær.

– Jeg tror det kjipt for foreleserne dersom studenter ikke dukker opp, eller drar underveis, men ikke ta det personlig, sier hun.

Den obligatoriske undervisningen har vært diskutert og kritisert av bachelorstudentene. Men en fersk studentevaluering viser at studentene generelt sett er fornøyde med faget. 

– Det virker som om tvangen til å holde seg oppdatert gjør at studentene synes det er interessant å delta, sier han.

Hågvar er positivt overrasket over hvor bra opplegget har fungert. 

– En av fordelene er at jeg slipper å repetere sist ukes pensum for de som ikke dukket opp, sier han. Undervisningsmetoden stiller også høyere krav til foreleserne, skal vi tro Hågvar.

– Hvis vi tvinger studentene til å møte opp må vi levere forelesninger som har høy kvalitet.

Studentenes tips til foreleserne

Er du professor og merker økt fravær i forelesningen, har studentene Lenka Jenčková og Filippa Vos noen tips til hva som kan engasjere.

– Presentasjonen har mye å si, sier Jenčková. 

Hun mener at foreleseren bør gi definisjoner før de videre drøfter kompliserte temaer.

– Ikke vær redd for “dumme” muntlige forklaringer, sier hun.

Filippa Vos mener lengre setninger på PowerPointen gjør forelesningen stødigere. Klare setninger fungerer som ankerpunkt for studentene dersom de mister fokus.

– Det holder ikke med stikkord, sier hun.