Betaler nesten dobbelt så mye for å bo i Oslo

– Jeg har vært inne på tanken om at jeg kanskje ikke burde studere i Oslo, fordi det er så utrolig dyrt å bo her, forteller Isabell Førde (25).

Hun er deltidsstudent, og med 4000 kroner i måneden rekker det ikke til leia.

– Skolearbeidet er krevende for mange, og om man vil ha muligheten til å fokusere på studiet uten deltidsjobb, burde man kunne gjort det, sier Førde.

Husleia og levekostnadene er derimot ikke like høye på alle studiesteder. Helene Krokfoss (22) sier på telefon fra Volda at hun og samboeren hennes betaler 6000 kroner for en familieleilighet gjennom studentskipnaden.

I leiligheten har de to soverom, bad, stue, kjøkken og god plass. Prisen er nærmere halvparten av de 10 000 kronene Førde og hennes samboer betaler for familieleilighet hos SiO.

Bør Førde som studerer i Oslo få mer i studiestøtte enn Krokfoss som studerer i Volda?

Det mener brorparten av studentene. I en undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) svarer 71 prosent at studiestøtten burde vært høyere eller lavere ut fra hvor mye det koster å bo i byen man studerer i.

Studentenes ønske om å endre studiestøtten ville ikke gitt Krokfoss noe mer i studiestøtte, men hun er likevel enig:

– Studiestøtten burde blitt justert ut fra hvor dyr leia er der man studerer. Det burde være mulig å studere like mye i Oslo som det er her i Volda. Alle burde få lik tilgang, sier Krokfoss.

– Tenker det er usolidarisk

Det er ikke bare deltidsstudenter i Oslo som ikke klarer seg uten jobb.

– Alle jeg kjenner jobber hardt med både studier og jobb. Det må gå an å leve uten at det går på bekostning av studiet, sier Margrete Hovda (22).

Hun studerer statsvitenskap på heltid og jobber om lag 20 timer i uka ved siden av for å få det til å gå rundt økonomisk. Uten jobb kan man ikke leve et fullverdig liv som student i Oslo, mener Hovda.

Hun betaler mer for ett soverom i et tomanns-kollektiv enn hva Krokfoss og samboeren i Volda betaler for familieleiligheten i leie. Etter at leie, strøm og bussbillett er betalt, går Hovda akkurat i null.

– Det blir veldig trist om man skal velge studentby ut fra hvor god eller dårlig råd man har, og ikke ut fra hvor du har lyst til å studere, sier Hovda.

Hun mener at studiestøtta burde øke for alle, med eventuelle spesialordninger for de som trenger det. Men hun er ikke nødvendigvis enig med 71 prosent av studentene.

– Jeg tenker det er usolidarisk. Det kan ende opp med å splitte en stor gruppe mennesker. Det kan også føre til at gode utdanningsinstitusjoner kan nedlegges, sier Hovda og viser til distriktene.

Hovda mener det er fint å studere på mindre steder, når hennes studievalg falt på statsvitenskap, ble Oslo byen å være i. Hun mener UiO har det beste fagmiljøet for samfunnsvitenskap, og at arbeidsmarkedet er større her.

– Stortinget og departementene kommer jo ikke til å bli flytta til distriktene, sier Hovda.

Vanskeligere å flytte til storbyen

– Når prisene går opp over lengre tid, kan det bli vanskeligere å flytte fra mindre sted til storbyen

Det sier professor i sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Terje Wessel på telefon til Universitas.

Han har forsket på hvordan urbanisering påvirker forskjeller i formue, og forklarer på telefon til Universitas hvordan prisstigning over tid kan føre til sosial ulikhet og geografisk sortering ut fra hvor god eller dårlig råd man har.

– Familiebakgrunn får da en betydning for hvor man kan studerer. Det er overhodet ikke bra, mener Wessel.

Om flere studenter flytter til små og mellomstore steder, kan boligprisene gå opp også der.

Wessel forklarer at nettopp dette har skjedd i Sogndal, hvor unge som er vokst opp der nå har utfordringer med å få bolig i sin egen kommune. Løsningen på problematikken, er å gjøre flere steder i Norge attraktive å bo i, mener Wessel.

– For å jevne det litt ut, må man gjøre det mer attraktivt å bo andre steder enn i de fremste pressede regionene. Vi må få bredde på utdanningstilbud og arbeidstilbud som gjør at stedene blir attraktive, og dermed kan være en slags magnet for studenter, sier Wessel.

En endring i studiestøtte ut fra hvor dyrt det koster å bo på studiestedet, mener Wessel kan være problematisk. For også dette kan føre til økt sosial ulikhet i geografisk fordeling.

– Man ønsker like muligheter, men det er viktig å tenke over bieffekter. En slik støtteordning kan bidra til at en del studenter i storbyene får et fortrinn i boligsparingen, sier Wessel.

– Et mer treffende tiltak vil være å satse på studentboliger, mener han.

Wessel sier at unge på mindre steder raskere kan komme seg inn i boligmarkedet, når det er mindre utgifter i studiefasen.

– Samtidig vil de som kjøper i Oslo og andre storbyer kunne tjene mer på kjøpet, og slik ta igjen og gå forbi dem som etablerer seg på et mindre sted, forklarer Wessel.

Vil øke studiestøtte for alle

Norsk Studentorganisasjon (NSO) er ikke enige i at å fordele studiestøtte basert på boligpris er riktig løsning.

– At noen skal få mer, og andre mindre, er ikke NSO enige i. Alle trenger mer i studiestøtte. Å dele opp etter ulike faktorer får konsekvenser, sier Maika Marie Godal Dam, leder i NSO, på telefon til Universitas.

Hun poengterer at studenter fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn vegrer seg mer for å ta opp lån. Hun mener også at det kan føre til at enkelte velger å ikke ta høyere utdanning.

NSO ønsker heller å øke studiestøtten for alle.

– Studenter har høye boutgifter, og det påvirker økonomien vår. Mange bruker mesteparten av studiestøtten nettopp til å betale for å bo. Om du bor i byen, distriktene, på kysten eller på innlandet. Alle studenter får for lite i studiestøtte sett opp mot utgifter, sier Godal Dam.

Ikke riktig løsning ifølge politikerne

Universitas har snakket med tre av representantene i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hege Bae Nyholt (Rødt), Kari Anne Jønnes (H) og Maren Grøthe (Sp) mener alle at å differensiere studiestøtten ut fra boligpris vil være feil løsning.

– Boutgifter er et problem for veldig mange. Få studenter klarer å leve bare på studielån. Man er avhengig av hjelp fra mamma og pappa, eller jobb, sier Nyholt.

Leder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget Hege Bae Nyholt (R) er ikke positiv til en studiestøtte som tar byens boligpriser i betraktning, og ser heller flere studentboliger som en mulig løsning.

– Rødt har foreslått flere studentboliger inn i vårt alternative budsjett, i tillegg til det regjeringen foreslår, sier Nyholt på telefon til Universitas. Kari Anne Jønnes (H) mener det ville vært for krevende å lage et lån basert på utgifter. Det føles kanskje urettferdig at studenter i Oslo har mindre å rutte med etter leia er betalt, sier hun.

Samtidig mener Jønnes det er mer rettferdig at studiestøtten er lik for alle.

– Rettferdighet handler først og fremst om å skape like muligheter til alle, og at utdanning være tilgjengelig, sier Jønnes og legger til at også Høyre ønsker å gjøre det lettere å studere i distriktene.

– Høyre prioriterer samlingsbaserte studier og delvis digitale tilbud i regionene. På denne måten vil flere også kunne ta studiene de vil uten å måtte flytte, forteller Jønnes.

Ønsker desentralisert utdanning

Maren Grøthe (Sp) mener i likhet med Jønnes at det ville blitt for mange problemstillinger å ta hensyn til ved å justere studiestøtten fra sted, som at andre ting enn bolig kan være dyrt i distriktene.

– I distriktskommunene er det kanskje ikke like godt kollektivtilbud. Det fører til flere utgifter for fremkomstmidler, sier Grøthe.

Hun forstår fortvilelsen om de dyre boligprisene i Oslo, men mener at å differensiere studiestøtten er feil løsning på problemet.

– For Senterpartiet har det vært viktig å gi tilgang til utdanning i nærheten av der man bor. Vi ønsker å tilrettelegge for desentralisert og fleksibel utdanning, sier Grøthe.

– Dersom flere studerer i distriktene, vil boligprisene kunne øke med etterspørsel, og dermed påvirke lokalbefolkningen. Har du noen refleksjoner rundt dette?

– Jeg tror de fleste distriktskommunene hadde takket ja til flere innbyggere i sin kommune, og den minste bekymringen er da økt leiepris, sier Grøthe.