Kjære aksjonister, vi hører dere

Takk for [innlegg i Universitas den 9. mars](aa), Safavifard, Mortensen og Giæver. Vi setter pris på at dere har et sterkt engasjement for miljø. Mineraler og metaller har en nøkkelrolle i bærekraftige samfunn. Overgangen fra fossil til grønn energi krever store mengder av disse råstoffene. Dette er en realitet som i økende grad er anerkjent. Nordic Mining vil bidra med slike nøkkelmineraler. I Keliber skal vi lage Europas første litiumgruve, et metall som verden trenger til lagring av energi. I AlSiCal jobber vi sammen med forskere for å lage aluminium fra norske ressurser. I dag tas ofte råstoff ut i regnskog med stort arealbruk og deponering av giftslam. I fremtiden kan norskprodusert råstoff til norsk aluminiumsindustri bli en realitet, uten karbonutslipp og med langt mindre avfall.

Engebøprosjektet skal produsere titanråstoff som er spesielt godt egnet til å lage titanmetall. Viktige markeder er flyindustri og helse. Titan gjør fly lettere slik at de buker mindre drivstoff og slipper ut mindre CO2. Kroppen vår tåler titan, og metallet brukes derfor som implantater. Titandioksid, som brukes til hvit-pigment, brukes også i betong som renser luftforurensing og til å øke effekten av solceller. Mineralene finner stadig nye bruksområder i et høyteknologisk samfunn på vei mot en grønnere fremtid. Vi har forståelse for at gruver og miljø kan fortone seg som motpoler, men fakta er at dersom vi ikke vil ha gruvedrift i Norge så blir det gjort et annet sted i verden, trolig med et langt større fotavtrykk for samfunn og miljø. Vi må spørre oss hva vi sier ja til, når vi sier nei.

Les også: "Rusens tåke er ikke løsningen for psyken"

Restmasser er mineraler fra gruvedrift som er til overs etter at verdimineralene er tatt ut. I Norge har mineralindustrien et fortrinn. Dype fjordbassenger gjør at restmasser kan legges i deponi med lite strøm under kontrollerte forhold. Denne muligheten har ikke store gruveland som Australia, hvor kystlinjen er åpent hav. Det er i det hele tatt veldig få land i verden som har fjorder og ressurser i fjell like ved. Dette setter Norge i en særstilling og kan ikke sammenlignes med land som Papua Ny-Guinea, der massene går rett ut i storhavet. Da kan de reise både langt og ukontrollert.

Førdefjorden har flere kubikkilometer med sedimenter som isbreer og elver har ført ut i dypet. Det er leire og silt, ikke ulik mineralene som vi skal føre ned i rør til 300 meters dyp. Restmassene er naturlige mineraler som finnes i fjellene rundt og innholdet tilsetningsstoffer er lavt og uten effekter. Etter 40 år vil deponiet dekke under 5% av fjordbunnen. Utenfor dette området, og i vannmassene over, er det ingen påvirkning på livet i fjorden, heller ikke på laks. Det har vi ikke tillatelse til, og vi kommer til å overvåke nøye at det ikke skjer. Deponiet har en effekt, men det er hovedsakelig at bunnorganismer begraves i deponiet. Når deponeringen avsluttes, viser erfaringene at bunndyrene vender tilbake. Deponi på land blir ofte en vedvarende ørken.

På verdensbasis skjer det hvert år dambrudd i landdeponier der massene raser ut. Mange menneskeliv har slik gått tapt og miljøødeleggelsene har vært store. Vårt sjødeponi ligger stabilt, det viser omfattende utredninger. Vi skal likevel jobbe hardt for å finne alternativ bruk. Tilbakefylling i gruverom, tilslag til betong, tildekking av forurenset sjøbunn og landutbygging er mulige anvendelser. Vi vil ha gjerne innspill fra skarpe studenter.

Norge har ikke sett en ny gruve på over 40 år. Gruver forbindes ofte med noe skittent og gammeldags. Det kan skape bekymring. Men gruveindustrien er i endring. Automasjon og elektrifisering gjør mineralindustrien stadig mer trygg og skånsom. Engebøprosjektet ligger i front med hensyn til klima. Ved bytte ut gass med elektrisitet, har vi redusert utslipp med 85% og vårt mål er null-utslipp. For biologisk mangfold er vår visjon nettogevinst, der tap skal tilbakeføres, og der dette ikke er mulig, kompenseres. Kjære aksjonister, vi hører dere, og møter dere gjerne i Sunnfjord for å snakke om gruvedrift og miljø.

Les også: "Helse til besvær for EØS-studenter"