Lyst på mer øl? Spis opp maten!

I snitt kaster hver nordmann 40,3 kg mat i året. Det tilsvarer omtrent 2600 kroner rett i søpla. Eller 26 pils ute på byen.

Matvareprisene stiger, og studentøkonomien blir mer og mer skranten. Likevel er det penger å spare. Hver femte handlepose går rett i søpla. De unge voksne mellom 19 og 26 år er blant dem som kaster mest.

Studenter har dermed et stort forbedringspotensiale når det kommer til forhindring av matsvinn. Forhindring av matsvinn er ikke bare bra for lommeboka. Det er også skikkelig bra for klimaet.

Globalt utgjør matsvinn omtrent 8-10 prosent av verdens klimagassutslipp. Ved å bli flinkere til å ikke kjøpe mer enn man trenger, bruke sansene for å se om maten er spiselig og planlegge, kan man dermed spare både penger og klimagassutslipp.

Best før betyr absolutt ikke dårlig etter. Noen litt slitne gulrøtter kan bli til en digg gulrotsuppe, og pengene du sparte på å bruke det du hadde kan du bruke ute på byen. Eller noe annet gøy. Eller til sparing til bolig, om du heller er av den fornuftige typen.

Regjeringspartiene Senterpartiet, Arbeiderpartiet og støttespilleren Sosialistisk Venstreparti har startet utredningen med å få en matkastelov på plass. Det blir matkastelov i 2024!

Dette er kjempeviktig for å redusere matsvinnet i Norge og gjøre aktørene i matvarebransjen ansvarlige.

Likevel er det forbrukeren som utgjør den største enkeltposten når det kommer til matsvinn. Om lag 48 prosent av matsvinnet skjer hos forbruker. Derfor bør vi starte med å redusere matsvinnet selv, til vi venter på at en matkastelov er på plass.