Folkemordkanalen
Folkemord er underbelyst i offentligheten, mener professor Bernt Hagtvet. Med tidsskriftet Etter Lemkin håper fem Blindern-studenter å gjøre noe med akkurat det.
Siden våren 2005 har emnet «Folkemord og politisk massevold» blitt undervist ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Nå fører flere av emnets tidligere studenter diskusjonen videre fra auditoriet og inn i det nye akademiske mediet Etter Lemkin, tidsskrift for studier av folkemord og politisk massevold.
– Grunnen til at vi ser behovet for at et slikt tidsskrift kommer på banen nå, er at det ikke finnes noe lignende i Norge fra før av. Folkemord diskuteres sporadisk i mediene, men det er ingen egen kanal for å diskutere temaet, sier Chalak Kaveh, redaktør og masterstudent i historie.
Tidsskriftet har fått navn etter den polsk-fødte juristen Raphael Lemkin som var en sentral pådriver for FNs folkemordskonvensjon i 1948. For å kunne beskrive en ny forbrytelse som skilte seg radikalt fra krig og massakrer under krigføring, introduserte Lemkin den juridiske definisjonen «genocid», eller folkemord.
– Forskningen på folkemord har kommet til i etterkant av Lemkin, sier Kaveh.
– Hvorfor er et studenttidsskrift den rette kanalen?
– Jeg vil understreke at dette ikke er et studenttidsskrift per se, men et akademisk tidsskrift som behandler dette temaet faglig. Vi mener at studentene kan bidra med nye perspektiver på temaet. Tidsskriftet skal både ha en tydelig studentprofil og akademisk tyngde.
Fagene utfyller hverandre
Kavehs mål er å inkludere bidrag fra både etablerte forskere og studenter, og inkludere alle akademiske disipliner, fra jus og sosiologi til humaniora. Han mener at tverrfaglighet er særlig viktig med tanke på det komplekse fenomenet folkemord.
– Én enkelt fagdisiplin kan ikke forklare umenneskelige handlinger fullt ut. Hele konteksten må tas i betraktning, og ulike faglige perspektiver kan utfylle hverandre, sier Kaveh.
– Historiefaget kan forklare hvorfor en konflikt oppstår, og gi bakteppet for konflikten. Statsvitenskapen kan også gjøre det samme, men fra andre perspektiver og med en annen metodologi. Psykologien kan belyse hvorfor mennesker i den gitte konflikten valgte å begå ondskap, og hva som fikk disse menneskene til å dempe grunnleggende moralske mekanismer, og blokkere empatien overfor ofrene sine. Filosofien kan bidra med betraktninger av etisk og moralsk karakter, sier Kaveh, og forteller at tverrfagligheten gjenspeiles i redaksjonens fagkrets. Der finnes humanister så vel som teknologistudenter.
Hagtvet er imponert
Flere av redaksjonsmedlemmene har imidlertid tatt det svært populære emnet «Folkemord og politisk massevold i det 20. århundrets politikk».
– Interessen vår går utover dette emnet, og tidsskriftet har ikke tatt noe konkret utgangspunkt i faget, men det er klart vi har blitt inspirert av hvordan emnet tar opp temaet fra et nyansert og tverrfaglig perspektiv, sier Kaveh.
– Selvfølgelig skal du ikke undervurdere påvirkningen fra emnet heller. For min del var dette første møte med undervisning om folkemord. Det gjorde inntrykk at emnet tok opp mange tverrfaglige temaer, og foreleserne tok problemstillingen på alvor, tilføyer Wedde Sveen.
Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet foreleser i emnet ved SV-fakultetet. Han er veldig fornøyd med at hans tidligere studenter har engasjert seg i folkemord-tematikken. Ifølge Hagtvet har et slikt tidsskrift vært savnet, og hele dimensjonen det presenterer har vært underbelyst i offentligheten.
– Etter Lemkin er et utmerket tidsskrift for alle som vil ta del i den faglige diskusjonen om folkemord og politisk massevold. Jeg imponeres av norske studenter når de ikke drukner i snillisme, men utfordrer seg selv. Dette er et universitet, og ikke en distriktshøyskole, sier han.
Hagtvet er en av bidragsyterne i den første utgaven av tidsskriftet, som kommer ut i mars. Blant andre sentrale bidragsyterne er Jan Egeland og Morten Bergsmo.
Finansierer halvparten selv
Kaveh forteller at hensikten med å utgi tidsskriftet er muligheten til å sette dagsorden i offentligheten, ved å fokusere på aktuelle tilfeller, som massevolden i Kongo.
– Noen mener at massevold er en forløper for folkemord, mens andre mener at massevold er en form for folkemord. Dette er utgangspunkt for flere debatter. Vi har også inkludert begrepet «politisk massevold» i navnet på tidsskriftet, sier han.
Anja Wedde Sveen påpeker at tidsskriftets nettside vil bli en kanal for større diskusjoner, om blant annet folkemordfornektelse og reaksjoner på folkemord.
– På nettsiden vår kommer vi til å ha underskriftskampanjer, og fortløpende oppdateringer om blant annet situasjonen i Darfur, sier hun.
– Per i dag finansierer vi faktisk halvparten av driften selv, forteller Mads Dahl Gjefsen, og legger til at redaksjonen ønsker seg en utvidelse med blant annet foto- og kunstinnslag i tidsskriftet.
– Det sies at entusiasme er ungdommens krydder. Engasjement er vårt krydder, sier Chalak Kaveh med et smil.
