Ingen langvarig fred i skyggen av okkupasjonen

I en stor seier for motstandsbevegelsen mot okkupasjonen har vi nådd den andre våpenhvilen siden folkemordet startet. Denne varer lenger enn den første, som ble inngått for mer enn et år siden. Israel har løslatt nesten 300 palestinske gisler som har vært holdt under administrativ forvaring uten tiltale eller rettssak. 

Ja, gisler – ikke fanger. Språket vi bruker her er avgjørende. Okkupasjonsmakten, og flere vestlige medier, fremstiller hendelsene med et mål om å dehumanisere palestinere, de opprinnelige vokterne av landet. Disse narrativene er nøye utformet for å skape offentlig aksept for den pågående etniske rensingen av Gaza.

Lørdag så vi fire israelske gisler frigitt av motstandsbevegelsen. De smilte og vinket til publikum på en scene foran en folkemengde av palestinere. Deres gode helse utfordrer Israels narrativer, inkludert de tilbakeviste påstandene om seksuell vold. Så, hva nå?

Det er mye å feire med at nødhjelpen endelig strømmer tilbake til Gaza, hvor befolkningen har blitt utsatt for tvungen sult, flom, og sykdommer. Verden begynner sakte å erkjenne at vi er vitne til noe som ligner Warszawa-ghettoen på 1940-tallet. Vi må også forstå at flyktningleirer som Jenin på Vestbredden er konsentrasjonsleirer, med streng kontroll på bevegelse, tilgang til verden, og stadige beleiringskampanjer. 

Men hva er en våpenhvile når den ikke er permanent? Våpenhvilen kan neppe være varig så lenge okkupasjonsregimet består – og det er en grunn til det, utover den langvarige apartheid-politikken som er forankret i sionismens ideologi.

Israelske ministre som Bezalel Smotrich har uttalt ønsker om å annektere Vestbredden, utvide ulovlige bosettinger, og forvandle området til et nytt Gaza. Det langsiktige målet har alltid vært fullstendig etnisk rensing av palestinerne. Samtidig har president Trump gitt Netanyahu grønt lys til å fortsette bombing av Gaza, og sendt flere amerikanske bomber. Trump har nylig også antydet en plan for å «tømme hele Gaza», mens Jared Kushner fortsatt ser på Gazas verdifulle kystlinje som en forretningsmulighet. De opptrer som farlige eiendomsmoguler – og Israel er den selverklærte utleieren.

Dette mønsteret er kjent. Som den amerikanske forfatteren og filosofen Noam Chomsky har forklart, følger Israel en syklus hvor Hamas overholder våpenhvilen, men Israel provoserer frem en reaksjon gjennom økt kolonial vold, som igjen legitimerer enda hardere angrep på Gaza. Dette kalles «å klippe plenen». 

Dette er grunnen til at Gaza og Vestbredden trenger oss mer enn noen gang. Folkemordet er ikke over. Fred kan ikke oppnås i skyggen av okkupasjonen, uten en vei mot én enkelt palestinsk stat hvor de opprinnelige innbyggerne får retten til å vende hjem.