Flyttes fra UiO

RMI har til nå vært underlagt Det medisinske fakultet (MF) ved UiO.

Interne konflikter, negativ publisitet og endring i arbeidsmengde og oppgaver har preget instituttet de siste årene.

– Det har vært arbeidsmiljøproblemer 20-30 år tilbake i tid, som ikke har blitt håndtert i det hele tatt. Universitetetsledelsen har visst om dette i alle år, sa verneombud ved MF, Elisabeth Augdahl, til Universitas mai 2010.

Universitetsledelsen fikk også krass kritikk av Norsk Rettsmedisinsk Forening på samme tidspunkt. Leder i foreningen, Arne Stray-Pedersen, ga ledelsen ved UiO karakteristikken «hjelpeløs» i håndteringen av de interne problemene på RMI.

Direktør ved RMI, Thor Håkstad, avviser at de tidligere arbeidsmiljøkonfliktene ble avgjørende for flyttingen.

– De interne problemene har roet seg veldig. Det ble opprettet et midlertidig styre som skulle arbeide med organisatorisk uro, og det har slått veldig positivt ut.

– Vi har funnet en eier som strategisk sett passer bedre inn enn UiO. Det er også den viktigste årsaken til at instituttet flyttes. Folkehelseinstituttet passer godt inn i RMIs oppdragsvirksomhet og forskning, sier Håkstad.

Han mener arbeidsoppgavene på RMI har fjernet seg fra arbeidsoppgavene et universitet egentlig skal ha. Dette på grunn av den store DNA-reformen som gjorde at RMI fikk i oppgave å gjennomføre DNA-analyser for politiet.

– Et universitet skal drive forskning, undervisning og formidling. RMI jobber nå i hovedsak med oppdrag knyttet til kriminaltekniske bevis, sier Håkstad.

Tidligere ble det kun brukt DNA som bevis i særlig grove kriminalsaker. Men etter at DNA-reformen ble innført i januar 2008, kan DNA brukes som bevis for alle type lovbrudd.