Utdanning som integreringsstrategi

For den syriske studenten Mohamed Houri (27) fikk studiene en brå slutt da borgerkrigen i Syria brøt ut. På vei hjem fra ferie i Libanon våget han ikke reise tilbake til hjemlandet. I stedet flyktet han til Tyskland, hvor han ble tilbudt studieplass på Universitetet i Jena.

Ved ankomst ble Houri tildelt en fadder av universitetet som har hjulpet han med alt fra studierelaterte ting til å bestille legetimer. De tyske universitetenes beslutning om å lette på språkkravene som stilles til masterstudenter, og i stedet tilby syrerne språkkurs, var spesielt viktig for Houri.

– Det er bortimot umulig å få jobb hvis du ikke kan språket.

Takknemlig for hjelpen

Så mange som 60 tyske universiteter har hittil tilbudt syriske flyktninger skoleplass. German Rector’s Conference (HRK), en paraplyorganisasjon for tyske universiteter, forteller at flyktningene som oppfyller kvalifikasjonskravene til universitetene vil få et gratis språkkurs, faddere på universitetet, hjelp til å oversette arabiske dokumenter til tysk og deltakelse i sosiale aktiviteter. Initiativet blir delvis finansiert av det tyske utenriksdepartementet som har åpnet et nytt stipendprogram for syriske flyktninger.

Houri er takknemlig for hjelpen han har fått. Takket være universitetenes innsats, fullfører han i dag en mastergrad.

– Disse tiltakene har gjort det mye lettere for meg å delta aktivt i det tyske samfunnet, sier han.

Sosial integrering

Professor Horst Hippler, president i paraplyorganisasjonen HRK, er fornøyd med initiativet.

– Dette er et humanitært initiativ ment for å hjelpe mennesker som er i en vanskelig situasjon, sier han på telefon til Universitas.

Hippler mener syriske flyktninger på flukt fra en brutal krig trenger sosial integrering. Universitetene har en ypperlig mulighet til å tilby nettopp det. Derfor tøyer de på kravene slik at syriske studenter får innpass.

– De som mangler dokumenter vil gå gjennom intervjuer og tester for å se om de oppfyller de ulike studiekravene, forteller professor Hippler.

Fortsetter å studere

Ikke alle syriske studentflyktninger er like heldige som Houri i Tyskland. Mohamud Abdulhamids (22) historie ligner. Studiene i matematikk på universitetet i Damaskus ble avbrutt av borgerkrigen, og i dag er han asylsøker i Norge. Foreløpig tvinner han tomler.

Han tripper rastløst utenfor bygningen til Politiets utlendingsenhet på Tøyen, omringet av andre flyktninger. De lytter mens Abdulhamid gjenforteller øyeblikket han innså at han måtte dra fra Syria.

Det var i 2013 at situasjonen i Damaskus ble ordentlig ille, forteller Abdulhamid. Men selv om det regnet bomber over hovedstaden, klamret studentene å seg til håpet om at ting ville bli normalt igjen. De fortsatte å gå på forelesninger, selv om det tok mange timer å reise til universitetet på grunn av ødelagte veier.

– Til slutt forsto alle sammen at det var håpløst når selve universitetet ble utsatt for målrettet bombing, forteller Abdulhamid.

Syreren beskriver det å komme til trygge Norge som en stor lettelse, men at han aller helst vil fortsette å studere så fort som mulig.

– I et asylmottak er venting alt man kan gjøre. Den tiden burde bli brukt på noe mer produktivt, sier han.

Må vente

Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) vil Norge ved utgangen av året ha tatt inn 16 000 flyktninger, med syrere som den største folkegruppen. Ettersom det økende antallet asylsøkere vil føre til lengre saksbehandlingstider, vil det bety enda mer venting for Abdulhamid og andre syriske studenter.

Likevel har ingen universiteter eller høgskoler i Norge åpnet et lignende hjelpeprogram for syriske flyktninger. UiO og HiOA følger likevel med på utviklingen i Tyskland og Danmark, skal vi tro rektorene der.

– Vi vurderer hele tiden hvordan vi kan stille opp på best mulig måte her i Norge, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO.

Vil invitere regjeringen

– I forbindelse med dette skal også UiO være vertskap for en internasjonal SAR-konferanse i november, sier Ottersen.

Noen «tyske» grep for å integrere syriske flyktninger på universitetet, finnes derimot ikke, verken ved UiO eller HiOA. Curt Rice, rektor ved HiOA, sier imidlertid han vil invitere regjeringen til en dialog om syriske studentflyktninger.

– Vi jobber nå med å konkretisere disse tankene, og skal komme med et utspill neste uke, sier Rice.

I mellomtiden kan ikke Abdulhamid og resten av de syriske studentene i Norge gjøre annet enn å vente, i håp om at de snart får kommet i gang med studiene igjen.

Ralf Hemmingsen er rektor ved universitetet i København (KU) og er overbevist om at det å utdanne syriske flyktninger ikke bare er et humanitært tiltak.

I et åpent brev til den danske kunnskapsministeren, Esben Lunde Larsen, slår rektoren fast at det også ligger en egennytte i initiativet.

– Mange av flyktningene er høyt utdannede og ressurssterke, skriver Hemmingsen, og legger til at Danmark har behov for kvalifiserte syrere.

Vil endre loven

Fordi syrere ikke kommer fra et EU eller et EØS-land, og fordi de bare har en midlertidig oppholdstillatelse, må de betale hundretusenvis av kroner i skolepenger i Danmark.

Nå har universitetet i København bedt regjeringen om lovendringer som inkluderer gratis utdanning for relevante syriske flyktninger. De har også bedt om finansiering av språkkurs, fadderordninger og ekstrahjelp for syrerne.

– Statsministeren har innkalt til et møte på torsdag for å diskutere disse spørsmålene, sier Jesper Winkel, som er kommunikasjonssjef i KU.

Behov for ressurssterke syrere

Ralf Hemmingsen er rektor ved universitetet i København (KU) og er overbevist om at det å utdanne syriske lyktninger ikke bare er et humanitært tiltak.

I et åpent brev til den danske kunnskapsministeren, Esben Lunde Larsen, slår rektoren fast at det også ligger en egennytte i initiativet.

– Mange av lyktningene er høyt utdannede og ressurssterke, skriver Hemmingsen, og legger til at Danmark har behov for kvaliiserte syrere.

Vil endre loven

Fordi syrere ikke kommer fra et EU eller et EØS-land, og fordi de bare har en midlertidig oppholdstillatelse, må de betale hundretusenvis av kroner i skolepenger i Danmark.

Nå har universitetet i København bedt regjeringen om lovendringer som inkluderer gratis utdanning for relevante syriske flyktninger. De har også bedt om inansiering av språkkurs, fadderordninger og ekstrahjelp for syrerne.

– Statsministeren har innkalt til et møte på torsdag for å diskutere disse spørsmålene, sier Jesper Winkel, som er kommunikasjonssjef i KU.