Reverser botidskravet
Siden lovendringen ikke ble komitébehandlet, er det ingen uttalte grunner for hvorfor kravet er strengere for flyktninger. Jussbuss mener heller ikke at det foreligger noen slike grunner, og kravet burde derfor reverseres, skriver Elina Panea Berg.
Flyktninger er den gruppen innvandrere som har størst behov for stabilitet og trygghet. Dette er mennesker som ufrivillig har måttet flykte fra sin familie og kultur fordi det er krig eller andre umiddelbare farer i hjemlandet. I regjeringens budsjettforhandlinger i 2020 ble det bestemt at det skulle bli vanskeligere for flyktninger å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Ved å endre loven under budsjettforhandlinger, unngikk de vanlige demokratiske prosesser som en slik lovendring fordrer.
Det er en rekke vilkår som må være oppfylt for at man skal ha rett på permanent oppholdstillatelse, herunder kravet om å ha bodd i Norge de siste tre årene. I 2015 ble kravet om tre års botid foreslått forlenget til fem år, men dette ble nedstemt på Stortinget. I 2020 ble loven likevel endret for flyktninger og deres familiemedlemmer. Dette skjedde under statsbudsjettsforhandlingene, som et kompromiss mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Lovendringen ble ikke komitébehandlet, og den unngikk den offentlige debatten. Jussbuss mener det er svært problematisk at lovendringen aldri ble sendt på høring.
Forlengelsen av botidskravet ble begrunnet i at man blant annet ville få bedre kontroll og regulering av innvandring til Norge. Politikerne påstod at dette kunne bidra til å forhindre omgåelsesekteskap, og at det ville gjøre det lettere for myndighetene å utvise utlendinger som har begått straffbare handlinger. Disse hensynene gjør seg ikke mer gjeldende for flyktninger enn andre utlendinger.
Tidligere i år ble forslaget om å reversere kravet om lengre botid for flyktninger og deres familie behandlet på Stortinget. Justisminister Mehl mente dette var imot hensynet til en langsiktig og stabil innvandringspolitikk. Mehl trakk også frem at loven bare hadde virket i to år, og at det gir en uheldig signaleffekt å gi en slik «oppmykning i regelverket for flyktninger» i en tid med økende asylankomster. Det er betenkelig at en reversering av en lovendring krever en strengere saksprosess enn selve lovendringen.
Siden lovendringen ikke ble komitébehandlet, er det ingen uttalte grunner for hvorfor kravet er strengere for flyktninger. Jussbuss mener heller ikke at det foreligger noen slike grunner, og kravet burde derfor reverseres.