Studenter på flukt

En høyreist ung mann med hettegenser og Nike-sko kommer gående i bedagelig tempo.

Han rekker ut hånden og presenterer seg med et fast håndtrykk. Abdullah kom til Risør for litt over en måned siden og har akkurat begynt med norskundervisningen og introduksjonsprogrammet for flyktninger. Det er 16 måneder siden han registrerte seg hos Politiets utlendingsenhet på Tøyen. I mellomtiden har han rukket å bli sendt til asylmottak i Refstad, Haslemoen, Elverum, Rjukan og Oslo av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Broren til Abdullah er lege og ble arrestert for å ha gitt førstehjelp til opprørssoldater. Siden har ikke familien hørt fra ham. Ikke lenge etter måtte også Abdullah forlate familien. Han rakk ikke å fullføre det første året på jusstudiet ved Universitetet i Damaskus i Syria før han måtte flykte på dagen. Regjeringshæren innkalte ham plutselig til tjeneste.

Les også: Drømmen om det europeiske liv

I mai 2014 satt han på flyet fra Milano til Gardermoen og gliste. Idet flykroppen lettet fra rullebanen visste han at han var i sikkerhet. Med falskt pass fra Hellas hadde han reist med fly fra Athen til Milano. Siste stopp og målet for reisen var Oslo. Han passerte sikkerhetskontrollen og ombordstigningen uten at noen avslørte at han egentlig var syrisk og ikke gresk. Det er ikke uvanlig at flyktninger blir stoppet av flyselskapene, selv om de har kjøpt billetter. To kvinner forsøkte å snakke til ham på gresk, men han unngikk å svare til flyet var i luften. Vel fremme i Oslo leverte han alle sine falske dokumenter, men asylsøknaden var under riktig navn. Han fikk oppholdstillatelsen han håpet på.

– Nå skal jeg gjennomføre de timene jeg trenger med obligatorisk norskundervisning, og så begynne på jusstudiene igjen. Jeg skal bli advokat, forteller han med rolig stemme og uten å nøle.

I Syria har advokater et dårlig rykte. Mange er kjent for å beskytte samfunnstopper som alle vet er korrupte. Abdullah vil heller jobbe for påtalemyndighetene.

– Jeg er bekymret for at jeg ikke skal lære norsk godt nok og klare å konkurrere med norske studenter. Tiden vil vise om jeg klarer å fortsette med utdannelsen jeg har med fra Syria, sier Abdullah.

Abdullah er ikke den eneste som ikke kom i mål med studiene før de søkte tilflukt i Norge. Utenfor bygningene til Politiets Utlendingsenhet på Tøyen står flere titalls mennesker og venter på sin tur til å registrere seg som asylsøkere. Inne i bygningen strekker mange hodene ut av vinduet mens de røyker. De har registrert seg og skal bli sendt videre. Ventetiden er lang. En politibetjent mumler at når de har vært på flukt i flere måneder, så klarer de å vente to dager til.

Abdulbasset (26 år), Mustafa (21 år) og Mohammad (23 år) bruker ventetiden på å le og tulle. De flyktet alle fra Aleppo i Syria. Universitetet i byen ble bombet underveis i en eksamen og nærmere hundre studenter mistet livet. Etter hvert ble de tvunget inn i regimets militærtjeneste, og da ble flukten eneste utvei.

– Jeg kom først til Sverige, men valgte Norge. Her er jobbmulighetene bedre, og jeg håper jeg kan fullføre ingeniør-utdannelsen her, forteller Mohammad.

Både Mohammad, broren Mustafa, som er fotografistudent, og læreren Abdulbasset forsøkte i lang tid å forholde seg nøytrale til krigen mellom regimet og opprørsstyrkene, men måtte til slutt enten velge side eller flykte.

– Heldigvis er politiet i Norge mye hyggeligere enn andre steder i Europa. I Hellas kastet politiet mobilen min og annet personlig utstyr, mens i Budapest tok de fra oss bagasjen vår. Nå er planen å søke asyl og begynne å jobbe her i Norge, sier Abdulbasset.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange av flyktningene som søker asyl i Norge som enten er studenter eller har høyere utdannelse. Heller ikke hvor mange som fortsetter med relevant arbeid i Norge. Verken Integrerings- og mangfoldsdirektoratet eller Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt dette. Tallene er visstnok hos Utlendingsdirektoratet, men de har ikke lagret dataene.

De eneste tilgjengelige tallene er fra introduksjonsprogrammet for innvandrere fra 2007-2011. De viser at 16 prosent av deltakerne helt eller delvis hadde fullført høyere utdanning. Et år etter at de avsluttet kurset viste det seg at de uten høyere utdanning kom seg fortere ut i arbeid enn de med. Forsker ved SSB, Svein Blom, mener at det i det lange løp er gunstig med studiebakgrunn, men at det er mange andre faktorer som påvirker hvordan flyktninger gjør det i sitt nye hjemland.

– Dataene kan tyde på at utdanning alene ikke gir deg innpass i nye jobber eller til studiesteder. Både utdanning og hvilket kjønn du har, spiller en rolle. Menn får fortere jobb enn kvinner. Og somaliere, irakere og palestinere har vanskeligere for å få jobb enn bosniere, sier han.

Blom tror det finnes oppfatninger der ute om at visse muslimer ikke er til å stole på og at de må bevise mer enn folk med andre landbakgrunner.

– Det er i så fall synd, fordi et uttalt mål for integreringspolitikken er at flyktningene skal kunne benytte seg av de ressursene de har, ved for eksempel å ta opp studier, sier Blom.

Berit Berg, professor ved NTNU og nestor innen forskning på flyktninger, mener at hvor lenge du har vært i Norge er den viktigste faktoren.

– Det beste Abdulbasset og de andre som venter på Tøyen kan gjøre er å lære seg norsk og fortsette med utdannelsen sin i Norge, sier hun.

Gatene i Risør sentrum er folketomme. De fleste butikker og kafeer er stengt. Abdullah peker på utestedene han frekventerer og hilser på noen kjente som tilfeldigvis er ute og rusler i godværet.

– Jeg har så og si aldri hatt negative erfaringer med nordmenn, sier han.

Bortsett fra en fyr som mente at muslimer er farlige ekstremister.

– Men jeg brukte lang tid på å forklare ham at ikke alle muslimer er terrorister. Det er jo ikke slik at jeg dømmer alle kristne, selv om Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker 22. juli.

Takket være en nordmann han møtte gjennom et dataspill på nett ble han tipset om at Norge var et godt sted å dra til.

– I Tyskland har jeg hørt at folk er ganske fiendtlige mot flyktninger. Ikke alle, selvsagt, men mange. I Sverige er det allerede så mange syrere at jeg er redd for hva svenskene tenker om oss. Jeg vil ikke bli dømt på bakgrunn av folks negative oppfatninger av arabere. I Norge kan jeg på mange vis starte litt på nytt, sier han, mens han ser bort.

Før han kom til Risør bodde han i Oslo og jobbet som reparatør i en mobilbutikk.

– Vi fikk 3000 kroner i måneden for å klare oss av norske myndigheter, men jeg ble veldig rastløs av og ikke gjøre noe. Jeg vil bidra og gjøre meg fortjent til pengene jeg får. I tillegg kunne jeg ikke studere jus i Rjukan.

En som vet hva studentflyktninger i Norge skal gjøre for å få lov til å fortsette studiene er Rolf Lofstad, seniorrådgiver ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Han forteller at de må sende inn dokumentasjon på at de har studert i hjemlandet. Det er NOKUT eller den enkelte utdanningsinstitusjon som vurderer hvor sannsynlig det er at flyktningene har tilstrekkelig utdanningsforløp til å hoppe rett inn i et stadium i Norge.

Utfordringen til mange som flykter er at de ikke rekker å ta med seg dokumentasjon på hva slags kompetanse de har.

– Ofte må studentene be myndighetene i hjemlandet om å ettersende papirene. Problemet for mange er at det var nettopp myndighetene de flyktet fra, sier Lofstad.

For å bøte på problemet kan flyktningstudentene sende inn søknad til en godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon.

– Det er en kostbar ordning som innebærer at et panel vurderer hvordan søkeren utfører de oppgavene hen hevder å ha utdannet seg til i hjemlandet.

Abdullah må også forberede seg på å sende inn dokumenter fra Syria for å bevise at han har studert. På den sparsomt innredede hybelen hans i Risør henger et stort norsk flagg over sengen. Det er lite som taler for at han kommer fra Syria mellom de hvite veggene i det kalde rommet. De første månedene i Norge hadde han mye vondt i hodet.

– Plutselig gikk det opp for meg at jeg nesten ikke drikker vann i Norge, siden det er så kaldt at jeg ikke blir tørst. Det er vanlig for andre syrere også, har jeg hørt.

– Har du andre råd til syrere som nettopp har ankommet Tøyen?

– Vær tålmodig! Ting tar tid, alt fra å registrere seg til å vente på oppholdstillatelse og deretter å komme i gang med undervisning og arbeid. Det var nettopp opptøyer på et asylmottak fordi noen syrere syntes søknadsbehandlingen tok for lang tid. Det gir oss syrere bare dårlig omdømme. Og lær språket!

– Don´t worry, you can stay at my place if you miss the bus. I will make sure you get back, sier Abdullah på vei tilbake til bussholdeplassen.

Det er ikke lenge til bussen går. Han smiler varmt og manøvrerer raskt mellom de små gatene i Risør.

– Jeg gleder meg til de neste årene i Norge, men jeg bekymrer meg litt for hva slags oppfatninger nordmenn kommer til å få av syrere. Når nordmenn er imøtekommende, hjelpsomme og behandler meg med respekt så motiverer det meg til å jobbe for de planene og drømmene jeg har for livet i Norge, sier Abdullah.