Flere tusen i boligkø

Førsteårsstudent Marthe Wedwik Larssen (21) gjør seg klar til tredje dagen i fadderuka fra hennes første bopel i Oslo: et hotellrom. Rommet på Smarthotel Oslo er 8 kvadratmeter stort og koster litt over tusenlappen per natt.

– Jeg søkte på studentbolig allerede i oktober i fjor, sier Larssen.

Denne uka har hun begynt på internasjonale studier ved Universitetet i Oslo. For å få med seg fadderuka måtte hun sjekke inn på hotell.

– Jeg skulle gjerne brukt disse pengene på noe annet, men jeg ville ikke miste det sosiale i fadderuka, forklarer Larssen.

Larssen er ikke alene i å ha kjent på stresset over mangel på bolig. Ferske tall fra Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) viser at det fortsatt står 3323 studenter i kø for studentbolig. Nasjonalt er tallet over 10.000 per 16. august, ifølge NTB. 

Sovesal og hotell

SiO har presentert to nye tilbud for å hjelpe nye, hjemløse studenter: overnatting i sovesal for 300 kroner per natt, eller et rabattert hotellrom på Radisson Blu Hotel Oslo Alna til 5600 kroner i uken. Dette tilsvarer en månedsleie på opptil henholdsvis 9300 kr for sovesal og 22.400 kr for hotell. 

Styreleder i SiO Stine Johannessen skriver i en e-post til Universitas at disse tilbudene ikke er ment for å være en varig løsning, men «en kriseløsning for dem som i dag står uten tak over hodet til studiestart». 

Hun forklarer at dette tilbudet er noe helt annet enn det ordinære botilbudet deres, og de derfor «ikke regnet med månedsleie», skriver Johannessen.

Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther reagerer også på SiOs hotellavtale: 

– Det er en helt vill pris å betale for å bo. Det hadde i hvert fall ødelagt min studentøkonomi. 

Sæther skylder også på en studiestøtte som er langt under det mange studenter trenger for å ha sikker tilgang til et trygt og rimelig sted å bo. 

Hun viser til NSOs egen studentboligundersøkelse, som viser at 15.000 studenter blir frarøvet en trygg og rimelig plass å bo. NSO har som mål at 20 prosent av studenter skal få tilbud om studentbolig, men tallet ligger i dag bare på 15 prosent nasjonalt, og rundt 12 prosent i Oslo. 

Hun sier at de fleste studenter må ut på det private leiemarkedet, hvor prisene har steget drastisk. 

– For meg illustrerer dette tilbudet hvor kritisk situasjonen er, sier Sæther.

SiO bekymret for situasjonen

Johannessen understreker at SiO er bekymret for boligsituasjonen. «Leieprisene i Oslo er historisk høye, og det er færre leieboliger tilgjengelig», forklarer hun og mener at årsakene til boligkøen er sammensatt. 

Hun peker på tilgang og pris på gode tomter i Oslo, i tillegg til kostnader rundt byggeprosessene og prisstigning i samfunnet. Hun forklarer videre at SiO er «avhengig av tilskudd fra myndighetene for å kunne realisere flere boliger til en pris studentene kan betale». 

Den økte kostnadsrammen i boligmarkedet krever igjen økte tilskudd til SiO, og mangelen på dette fører til en dyrere husleie for studentene, hevder Johannesen. 

Marthe Wedwik Larssen er en av de heldige, og flytter onsdag ut fra Smarthotel og inn på en studenthybel på Kringsjå. Likevel er hun kritisk ettersom hun søkte på studentboligen for snart ett år siden. 

– Det skal ikke være nødvendig å søke nesten et år i forveien for å få bolig til studiestart, bemerker hun.

Boligforsker fortviler

Boligforsker Erling Røed Larsen reagerer kraftig på krisetiltakene til SiO. – Det er som å ta plaster på et sår hvor det fortsatt strømmer blod ut. Han mener den lange køen til studentboliger er en politisk skandale. 

Røed Larsen er samfunnsøkonom og leder av Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning ved Oslomet. Han forteller at boligforskere lenge har gått og ventet på boligkrisen. Løsningen er å bygge mer, men det mangler politisk vilje, tror Røed Larsen.

Han fastslår at det ikke er en boligkrise i hele Norge, kun i Oslo. Byen har et dypt strukturelt problem – det er rett og slett for få boliger, mener han.

– Grunnen er at det er veldig mange mennesker som ønsker å bo i Oslo, sier Røed Larsen.

Han mener den ønskede politikken om å spre befolkningen jevnere i landet holder beslutningstakere vekk fra å bygge mer i Oslo. 

– Det å forsøke å politisk styre befolkningens preferanser er vanskelig. Det får store konsekvenser, har store prislapper og lykkes kun delvis.

Frykter for utviklingen  

Røed Larsen frykter boligkrisen vil gjøre Oslo til en by hvor bare rike middelaldrende mennesker har råd til å bo. Han mener derfor at politikerne må endre den såkalte «leilighetsnormen» som forbyr å bygge nye enheter på under 35 kvadratmeter. Dette fordi normen går utover tilbudet på leiligheter som pendlere og studenter har råd til. 

– Normen er en vakker tanke i utgangspunktet, men den går utover de som lever her og nå, sier han.

Tilbake på hotellrommet gjør student Larssen seg klar til å flytte til en mer permanent bopel. Foreldrene kommer fra Hamar med resten av flyttelasset hun ikke fikk med seg til hotellet.

– Jeg har ikke kunnet ha noen form for kontroll. Jeg skjønner at jeg er heldig, men det er trist at alt tar så lang tid.Hun sympatiserer med studenter som enda står på ventelista:

– Det er kjipt å sitte i en situasjon hvor man ikke vet om man får en plass å bo.