Kraftivrige politikere

Gang på gang blir naturen et forhandlingskort for kraftivrige politikere. 13. februar vedtok regjeringa nok en gang sammen med Høyre, Frp og Senterpartiet (Sp) at vern kan oppheves når man føler for det. Sist gang var det å bygge motorvei gjennom Lågendelta naturreservat. 

Denne gangen vil de ødelegge noe av vår viktigste kulturarv ved å legge verna vassdrag i rør. Og midt oppi det hele, velger man også å risikere enda et menneskerettighetsbrudd, fordi oljealderen skal vare i «100 år til». Hva i all verden har skjedd med norsk naturforvaltning? 

Verna natur er ikke bare natur. «Verna» har kommet fordi man har sett at en spesifikk naturtype, eller et område med natur, er så viktig eller truet at man må beskytte det mot utbygging i fremtiden. I dag har dessverre et flertall av Stortinget konkludert med at grønnvasking og prestisje er viktigere enn å respektere vern. 

Da Stortinget med et flertall bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Høyre, Sp og FrP, vedtok å åpne for utbygging av verna vassdrag, fikk man bekreftet at naturen ikke lenger har noen beskyttelse. Sikkerhet og kraftbehov brukes som argument i de fleste store nedbyggingssakene i dag. Men det argumentet holder ikke. NVE sier selv at det ikke er mye kraft å hente i de verna vassdragene. Derfor er det vanskelig å forstå at de potensielt skal legges i rør. 

Et annet tilfelle der kraft er et argument for å bygge ned natur er Kraftpakke Finnmark. Da regjeringen godkjente elektrifisering av Melkøya, lanserte de også Kraftpakke Finnmark for å kunne dekke det økte kraftbehovet Melkøya vil gi. Selv om Melkøya kun vil kreve en forbruksøkning på 350MW, skal Kraftpakke Finnmark stimulere til mye mer. Dette er fordi regjeringen selv mener at kraft er nødvendig for et industriløft i Finnmark. Problemet er at industrieløftet neppe vil føre til mer enn grønnvasking og utvidelse av petroleumsaktiviteten i Barentshavet. 

Energiminister Terje Aasland har selv vært tydelig på at kraftpakken vil være med på å utvikle oljenæringen. Dersom vi elektrifiserer Melkøya, vil vi ikke bare ødelegge naturen, men vi bygger også infrastrukturen som trengs for å elektrifisere og bygge ut flere olje- og gassfelt i Barentshavet. Hele årsaken til at det skal elektrifiseres, er at EU sitt kvotesystem vil gjøre det såpass dyrt å forurense, at det vil bli ulønnsomt å drive olje- og gassproduksjon uten utslippsreduserende tiltak. 

Vi skal altså bygge ned naturen i Finnmark og risikere nye menneskerettighetsbrudd for å kunne tviholde på vår mest forurensende næring. Det er jo oppskriften på grønnvasking. Naturen trenger sårt at våre kraftivrige politikere ser viktigheten av naturen. Kraftbehov kan ikke forbli en gyldig grunn til å bygge ned vår mest sårbare natur.