Film fra Sør vil ha studentene tilbake

Den største filmfestivalen i Oslo begynte som et studentengasjement på 90-tallet. Det som skulle komme til å bli Film fra sør begynte i forelesningssaler med Blindern filmklubb.

På filmklubbens første møte i 1991 viste studentene filmen Historier om Øgler.

– En totalt uforståelig film som noen hadde hørt var bra, men ikke sett selv. Maskinisten brukte for mye olje så filmen hoppet fram og tilbake, forteller kunstnerisk leder i Film fra sør, Lasse Skagen.

Det er bare Skagen som er igjen fra den opprinnelige filmklubben som fortsatt er involvert i festivalen.

Men det var Dag Asbjørnsen fra Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) som var initiativtaker for Film fra sør. Han fikk ideen fordi han savnet filmer fra den tredje verden på norske kinoer. Skagen beskriver oppstartsfasen som et «one man show» av Asbjørnsen. Resten av filmklubbens studenter hanglet etter.

Når Skagen ser tilbake på festivalens oppstartsfase, beskriver han 90-tallets spede begynnelse som Film fra sørs storhetstid.

– Det var utrolig mye som skjedde, vi hadde god oppslutning og masse arrangementer forteller han, og trekker frem utendørsvisninger på Fredrikkeplassen og vising av konserter med Jimi Hendrix som særlige høydepunkt.

Columbus-år og kino-ja

Filmfestivalens andre år begynte med jubileumsfeiring av oppdagelsen av Amerika. Festivalen red på en «Columbus-bølge», og fikk blant annet støtte fra SV-fakultetet.

– Realistforeningen var også svært tilstedeværende i festivalens startfase, forteller Skagen.

Året etter fikk Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) interesse for festivalen og kinosjef i Oslo Kinematografer lot dem ha visninger på kinoene deres i Oslo. Tre år senere, i 1996 flyttet festivalen til kontor på filmens hus og ble en stiftelse.

Med det løsrev festivalen seg fra studentengasjementet og ble en filmfestival å regne med, også utenfor campus på øvre Blindern.

Grov definisjon

Visjonen var å vise det norske publikummet filmer de vanligvis ikke fikk se. Ved å velge den tredje verden som tema fikk man ikke bare innsikt i en fullstendig annerledes hverdag, men også filmer fra nasjoner som ikke først og fremst var kjent for filmskaping.

Da festivalnavnet skulle bestemmes var den tredje verden et veldig utrendy utrykk, minnes Skagen.

– Men så foreslo noen Film fra sør, forteller han, og det ble navnet.

Men ikke alle var begeistret. Erik Solheim uttalte fra Stortingets talerstol at et av skrekkeksemplene på stigmatisering var navnet «Film fra sør». Han mente det stigmatiserte folk som bodde i utviklingsland, men trakk senere uttalelsen, og i 2007 åpnet Solheim festivalen.

Kjemper om oppmerksomhet: Unge filmskapere glemmer sitt eget arbeid

Vil gjenoppta studentsamarbeid.

Fra og med 2011 sprengte den gamle studentfestivalen egne rammer og ble til to festivaler; Arabiske filmdager i april, og Film fra sør på høsten. Skagen forteller at studentandelen er høyere på Arabiske filmdager enn på Film fra sør, og at sistnevnte har mistet den gode studentkontakten de en gang hadde.

Han åpner for samarbeid med fakulteter og fagfelt og peker på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) og Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) som festivaler som har nære samarbeid med sine universiteter og ser ingen grunn til at det ikke kan være slik i Oslo og.

– Temaer som tas opp i filmene vi viser er relevant for ulike emner og fagområder, forklarer Sagen.

Han håper studentene nå vil strømme tilbake til den gamle studentfestivalen.

– Jeg er veldig åpen for å diskutere nye muligheter for å gjenopprette kontakten med det som opprinnelig var fødestedet til selve festivalen. Det tenker jeg at vi skal å begynne å jobbe med når vi er ferdige med årets festival, det er i alle fall mitt håp.

Celebre gjester

24 år etter Blindern filmklubb viste uforståelige filmer i forelesningssaler er Film fra sør blitt en stor festival. I år viste festivalen 94 filmer fra 34 land, til sammen 244 visninger fordelt på fem kinoer i Oslo. Flere anerkjente filmskapere gjestet 2015-festivalen, for å delta på seminarer og samtaler. Blant filmskaperne som hadde tatt turen til Oslo, var den colombianske filmskaperen Ciro Guerra. Han har høstet lovord verden over for sine filmer, senest i Cannes i år, der han vant Art Cinema Award under Directors Forthnight.

Guerras nyeste film Embrace of the Serpent er satt til regnskogen i Amazonas. Filmen er basert på to dagbøker, skrevet av to sosialantropologer på reise i regnskogen på begynnelsen og midten av 1900-tallet. Filmen portretterer deres opplevelser og jakten på blomsten «yakruna» som skal kunne helbrede all sykdom.

Ville gi opp alt for film

Ciro Guerra studerte film ved National University of Colombia, men fullførte ikke graden.

– For meg bestod studietiden av å tilbringe tid omringet av andre som elsket film og var dedikert til film. Gjennom livet introduseres hele tiden andre momenter man må fokusere på som tar bort fokuset på film, men i studietiden hadde jeg et par år der jeg bare kunne fokusere på film, og det var det beste med den tiden, forteller han til Universitas.

Allerede som 12-åring hadde Guerra bestemt seg for hva han skulle blir når han ble stor.

– Men å bli filmskaper i Colombia på den tiden var like usannsynlig som å ville bli astronaut.

Fra 2012: Ræl fra sør

Miljøbevissthetens fødsel

Guerras nye film stod på festivalprogrammet til Film fra sør lenge før TV-aksjonen utlyste at de skulle samle inn til regnskogfondet.

– Forskerne som filmen er basert på er grunnen til at vi i dag er miljøbevisste. Grunnlaget for vår forståelse av bærekraftighet og miljø ligger i erfaringene forskerne gjorde i regnskogen i møte med urbeforkningen, forteller Guerra.

Skagen mener Guerras filmer er gode eksempler på hvordan filmer fra «sør» kan bidra til å øke bevissthetene rundt internasjonale problemer som klimaendringer og fattigdom.