Femicid, catcalling og politi som voldtar

– Jeg har blitt catcallet siden jeg var 14, sier Aphrodite Papadatou (19). Hun retter på brillene sine, og rister oppgitt på hodet.

– De fleste har vært eldre menn.

Vi møter henne ved Panteionuniversitet, sør for sentrum i Athen, hvor hun har pause sammen med venninner fra studiet. I landet som har Europas laveste score på kjønnslikhet og et voksende antall kvinnedrap, ønsker vi å høre hvordan unge greske kvinner selv opplever situasjonen.

Jentene nøler ikke med å dele om vonde erfaringer.

– Det er vanlig at unge jenter blir ropt etter når de er tenåringer, sier Vasiliki Mataxoti (21). Statsvitenskapstudenten nikker bekreftende mot Papadatou, før hun også begynner å riste på hodet.

– Særlig på landsbygda, der er det ofte mer konservativt. Mens land som USA og Norge opplevde samfunnsomveltninger med #MeToo i 2017, tok det hele fire år før den greske bevegelsen våknet.

Etter at den tidligere seileren Sofia Bekatorou åpnet opp om et 23 år gammelt overgrep, fosset en bølge tiltaler og bevisstgjøring rundt sexisme over det greske samfunnet i 2021.

Regjeringen gjennomførte strengere straff for overgrep og flere berømte profiler ble avsatt. Ifølge vennegjengen fra Panteioneuniversitetet, er det likevel en lang vei igjen å gå.

Det kommer også fram av EIGEs (European Institute for Gender Equality) Gender Gap Report fra 2022, hvor Hellas rangerer dårligst blant EU-landene. Mens Sverige topper statistikken med en score på 83.9 av hundre mulige, ligger grekerne på 53.4.

Hva er årsaken til det store spriket med andre europeiske land?

My Big Fat Greek Wedding på ekte

– For bestemødrene våre var det vanlig å være hjemmeværende, men med mødrene våre har det endret seg. Dette skiftet har gjort at Hellas er veldig polarisert, forklarer Papadatou.

Hun mener det har skjedd en stor endring med deres foreldregenerasjon. Da hun ønsket å studere jus, mente besteforeldrene hennes at læreryrket var bedre egnet for en kvinne. Samtidig opplever jentene mye press om utseende og det å gifte seg og få barn.

– Er du 35, ugift og barnløs er folk dømmende. Det gjelder også for menn etter ca. 40. For en kvinne er ekteskapet presentert som den største milepælen i livet, legger Papadatou til.

– Har dere sett My Big Fat Greek Wedding? spør Mataxoti.

– Det er akkurat sånn! Jentene ler. Ingen av dem drømmer om ekstravagant bryllupsfeiring som i filmen. Selv om den yngre generasjonen kvinner er mer frigjort, er Mataxoti bekymret når hun hører kommentarer fra gutter i omgangskretsen.

– Mange unge forstår ikke hva samtykke innebærer. Noen synes til og med det er «turn off». Jeg har også hørt den klassiske «men jeg betalte for drinken hennes», sier hun.

Må ta ansvar for egen sikkerhet

Det konservative kvinnesynet går hånd i hånd med denne typen hverdagssexisme. Nyheter om overfall og voldtekter er hverdagskost, forklarer jentene.

– Mange unngår å anmelde på grunn av skam og skyldfølelse, sier Mataxoti.

Kvelden før vi møtes, fikk Universitas’ journalist og fotograf selv kjenne frykten på kroppen. Da vi gikk langs Athens folksomme gater, mellom steder som solgte gyros og souvlaki, ble vi brått oppmerksom på en plystrende lyd.

Litt lenger foran oss sto det en gjeng utstasjonerte politimenn og glodde. Vi gikk fra hendelsen med sjokk og avsky, vel vitende om at dette er hverdagen til greske kvinner.

– Man blir vant til det, sukker Papadatou, når vi forteller henne om opplevelsen dagen etter. Som kvinne i Athen blir man selv nødt til å ta ansvaret for egen sikkerhet, utdyper studievenninnen Tsampika Elenitsa (19).

– Jeg tar alltid taxi hvis jeg skal hjem alene om kvelden, forteller hun og fortsetter.

– Det koster mellom seks og åtte euro, men det er den eneste måten jeg føler meg trygg. Regjeringen gjør ikke nok for å øke sikkerheten.

Politi som voldtar

Som Universitas har skrevet i en tidligere sak i denne reportasjeserien, er ikke ekstrautgifter lett for alle grekere. Med økonomisk krise og høyere priser vil det å ta taxi ikke være gjennomførbart for alle kvinner.

Elenitsa mener derfor at taxiprisene burde blitt lavere for kvinner, og at flere politi burde blitt utplassert i gatene. Den økte politivolden, som Universitas har skrevet om tidligere, bekymrer henne ikke.

– Jeg føler meg tryggere med politi enn berusede menn som vil voldta meg. Mataxoti er uenig.

– Selv ikke politi gjør at jeg føler meg trygg, spesielt etter de overgrepene som har vært, sier hun. I oktober 2022 ble to politimenn anmeldt for å ha voldtatt en 19-åring, melder den greske avisen Katherimini.

Ifølge mennene hadde den unge kvinnen «flørtet med dem», og de hadde gitt etter for hennes «fantasi». Politimennenes arrestasjon ble opphevet, og de går nå fritt.

I Hellas, som i mange andre land, blir mange seksuell trakassering-saker henlagt. I tilfeller med partnervold, blir kvinnen ofte sendt hjem for «å snakke om det». Men i hjemmet er man heller aldri helt trygg.

Kvinnedrap «i lidenskapens hete»

Samtidig som koronapandemien raste verden over, foregikk det også en såkalt «partnervoldpandemi». Nedstenging og restriksjoner har gjort at flere har vært innestengt med voldelig partner, og færre har fått oppsøkt hjelp. Hellas har ikke vært noe unntak.

Her har det de siste årene ligget på åtte kjønnsbaserte drap i året, såkalte femicid. Drapet på britisk-filippinske Caroline Crouch i en forstad til Athen, bare 19 år gammel, skapte overskrifter internasjonalt i 2021.

Da politiet ankom åstedet, lå ektemannen hennes, piloten Charalambos «Babis» Anagnostopoulos, kneblet. Huset var total ranet og hunden brutalt myrdet. Det skulle gå 38 dager før sannheten kom frem; det var Anagnostopoulos selv som hadde drept Crouch.

For jentene var medias omtale av saken som en «love crime» rystende.

– På nyhetene sa de at han drepte henne «fordi han elsket henne så høyt». Siktedes advokat sa det var begått «i lidenskapens hete». Men hvis man elsker noen, dreper man dem ikke, sier Papadatou oppgitt.

Hun er lei av retorikken rundt det voksende antallet kvinnedrap, men også overfall og voldtekter.

– Hele begrepet setter morderen i bedre lys, og det ender i victim-blaming. I Hellas har man en idé om at det er kvinnens oppgave «å holde på mannen», og hvis hun blir drept, tenker man at hun må ha provosert ham. «Hva hvis hun var en dårlig kone?».

Taktisk protestering

Det økende antallet overgrep under pandemien har skapt store protester etter samfunnets gjenåpning, både blant unge studenter og voksne kvinner.

Som Universitas tidligere har skrevet om, er det greske politiet raske med å bruke både tåregass og vold for å holde demonstranter i sjakk – selv når protestene er mot vold.

Papadatou håper grekerne kan være mer selektive med hva de protesterer for.

– Vi protesterer for mye. De virkelig viktige protestene mister sin verdi hvis vi protesterer for hver minste ting.

Nøkkelen er derfor, ifølge henne, å velge nøye kampene de ønsker å påvirke regjeringen med. Papadatou påpeker at det også finnes mange dårlige holdninger kvinner imellom.

– Det går mye i sladring og slutshaming, dessverre.

Resten av jentene rundt bordet sukker og himler med øynene. De har alle opplevd å være på den mottakende enden. De håper likevel at kvinner, både i Hellas og resten av verden, vil få det bedre med mer kunnskap om kvinners rettigheter – og anatomi.

– Jeg kan trygt si at de fleste menn tror at vi tisser og puler med samme hull, avslutter Papadatou med et stort sukk. Et sukk som de fleste kvinner på tvers av landegrenser kan si seg enige i.