Universitas anmelder singler

Osloensemblet Tigerstate (stilisert tigerstate i zoomer-ortografi) har gjort seg bemerket som stødige livemusikere ved diverse scener i hovedstaden de siste årene. Showene er preget av merkbart god kjemi mellom de åtte musikerne, scenetekke og synlig spilleglede. I studioinnspillingene derimot, forsvinner disse kvalitetene i det som er en striglet og lite risikovillig indie-sound.

Singelen “Michelin Star” består av drømmende vokaler, frivolsk lyrikk, og solskinnsfargede jazzakkorder fra lett detunet gitar – vi har så absolutt hørt det før. Snarere enn å finne det livsbejaende overskuddet jeg leter etter i musikken mens sola skinner, trærne grønnes, og pollenallergikerne fortviler, fylles jeg av en slags eksistensiell tomhet som møter meg når jeg hører musikere som er alvorlig redde for å feile. “You make me feel like makin’ love” gjentas det, mens jeg står og ser på en måke prøve å spise opp en våt pappkartong som tidligere rommet McFries i Stensparken. Jeg kommer på et sitat jeg mener tilskrives jazzpianisten Bill Evans, som lyder at live-musikk bør høres ut som det er forhåndsinnspilt, mens studiomusikk bør høres ut som det er improvisert. Tigerstate mangler halve likningen.

“To halvperifere flyplasspils-bekjente viste seg å være en umiddelbar musikalsk match”, skriver den nyetablerte folkpop-duoen Feber på sin artistside på strømmetjenesten Spotify. “Halvperifere flyplasspils-bekjente” er utvilsomt cringe-verdig kulturbransjevokabular, men på sitt vis peker det mot at medlemmene Inge Bremnes og Helle Larsen er musikere med fartstid i bransjen. At de er en god musikalsk match er det heller ingen tvil om.

“Back in a Minute” er kun gruppas andre singel, men gjennom to spor har de allerede rukket å meisle ut et svært tydelig sjangeruttrykk: ukontroversiell folkpop der du låner av de beste, og gjør det voldsomt radiovennlig. Assosiasjonene går i retning av en mindre sofistikert José Gonzales, ispedd popstemt Fleet Foxes og Alison Krauss. Her gjøres mye riktig, og det er lite som går fullstendig galt. I tillegg er refrenget ekstremt fengende – fortsettes det slik kan Feber etter alle solemerker se frem til både radiolistinger og hete festivalsomre fremover.

Bergensguttene fra det halvtårsgamle pop/rockbandet Kristi Brud steg opp som en komet med debutsingelen “Spiller Ingen Rolle” fra oktober i fjor, som allerede har over 100.000 avspillinger på Spotify. “Dette er norsk pop/rock-historie in the making, så kjenn din besøkelsestid”, fortelles det freidig på artistsiden deres når de nå har sluppet sin tredje singel, der de fortsetter å synge frekke tekster over tre støyende gitarer, bass og trommer.

Med “Dine Foldede Hender” får vi mer av det samme fra tidligere, med harde gitarriff og sertifisert edgy tekstlinjer som “i mine drømmer blir du fanget før du rømmer” og “alt du sier er bare løgner; helvetesflammer brenner i dine øyner”. Gitarlinjene er fengende saker, men det er noe pubertalt i bitre tekster bygget på ungdomsskolerim som gjentas til det kjedsommelige over masse elgitar. Før sangen er omme tar jeg meg nå i å håpe at det er en ironisk distanse over det hele – for for min del blir dette bare pinlig.