Glamorøs amatør

Kamp om ball og kapital

Det norske laget som nettopp mønstret mot Polen er verdt 30 ganger mer enn landslaget som spilte mot samme nasjon i 1984. Noe har skjedd med norsk fotball de siste årene. Det kalles kommersialisering.

–⁠ Nei hold nå opp! skriker Jarle Reinertsen til dommeren.

Lørdag 24. mars 2001: John Carew har nettopp blitt holdt i trøya rett utenfor Polens sekstenmeter. Historiestudenten Reinertsen har vanskelig for å oppføre seg akademisk når en livsviktig fotballkamp utspiller seg 20 meter under ham. Solskjærs frispark går hårfint over. 15 minutter ut i første omgang, det er fremdeles 0-0.

–⁠ Jeg er nok litt mer enn gjennomsnittlig fotballinteressert, men det er utelukkende en fordel å ha så sterk lidenskap for det man skriver oppgave om, mener hovedfagsstudenten.

I sin hovedoppgave beskriver han norsk fotballs vei fra frivillig lek til profesjonell millionbutikk i perioden fra 1969 og frem til i dag. Han er den første historikeren som skriver om norsk fotballs historie.

Frukt og sirkus

20 minutter tidligere: Elleve norske millionærer er på vei ut på Ullevåls gulbrune gressmatte. Dette er den mest avgjørende kampen for landslaget på lang tid, og det er fem minutter til avspark. Speaker anbefaler publikum å spise Bama-frukt og bruke Postbanken. Næringslivsfolket trekker ut fra VIP-losjene sine til det gnistrende vårværet.

Arne Scheie leser opp den polske lagoppstillingen på tv-skjermer i de tusen hjem. Bare 15 077 tilskuere har funnet det for godt å løse billett til denne enormt viktige kampen. Det er likevel ingen krise. Fotballen er nemlig ikke som den engang var.

–⁠ Inntektene for norsk fotball på 70- og 80-tallet kom i første rekke fra billettinntekter. Det er først på 90-tallet at trekantforholdet mellom fotball, næringsliv og fjernsyn ble skikkelig etablert. Dermed har tv- og sponsoravtaler fått en mye viktigere posisjon enn publikumsantall. Men det var sterke krefter som jobbet mot en slik kommersialisering av fotballen, opplyser Jarle Reinertsen.

Første farvel

NRK og TV2 betaler over 35 millioner kroner bare i 2001 for retten til å vise norsk fotball på TV, et beløp som har tvunget frem sponsing også i statskanalen. I 1979 derimot, nektet NRK å sende cupfinalen fordi spillerne bar reklame på draktryggen. Heldigvis trakk sponsorene seg i siste liten og godtok å fjerne logoene. Viking slo Haugar i denne finalen. Dette var norsk fotballs farvel til det uskyldsrene amatørlivet.

Studietur til USA

Utover 80-tallet begynte nemlig en gradvis prosess mot sterkere kommersialisering. Dette hadde sammenheng med et ønske om å høyne det sportslige nivået, etter en periode som var preget av kriser. I 1983 spilte for eksempel landslaget 13 kamper: 12 tap og en uavgjort. Fra 1977 til 1985 var det en publikumssvikt for toppseriekampene på nesten 50 prosent. Noe måtte gjøres.

–⁠ Under fotball-VM i Mexico i 1986 var kampbesøket på et nytt bunnivå i toppserien og Fotballforbundet bestemte seg for å dra til USA for å lære av amerikansk idrett. Fotballen skulle bli mer attraktiv både for publikum, sponsorer og tv. Resultatet var blant annet innføringen av trepoengssystemet, forteller Reinertsen.

Den viktigste utviklingen var likevel forholdet til tv.

Tv-skepsis

–⁠ Da klubbene gjennom sponsorer utover 80-tallet fikk andre inntektskilder enn kampbilletter, minsket frykten for tv-overføringer. Samtidig førte etableringen av TV2 i 1992 til en konkurranse om seerne. På 70 og 80-tallet var NRK relativt likgyldige og Fotballforbundet livredde for å vise fotball på tv. Nå virker det som de ikke kan få nok, observerer Reinertsen mens oppmerksomheten vendes mot banen. Polen er i angrep.

–⁠ Seerne vil i hvert fall mer enn noe annet ha fotb... Neeeei, hyler fotballfanatikeren.

23 minutter er spilt og han er ikke lenger så glad for at han er dypt engasjert i forskningsobjektet sitt. Etter et teknisk briljant angrep leder Polen 0-1. Jarle Reinertsen fortviler. Det er lett å spørre seg om de norske forsvarsspillerne fortjener de millionene de håver inn hvert år.

Amatør for alle penga

For 10-15 år siden var det motstand mot at man skulle tjene penger på fotball overhodet.

–⁠ Det fantes et eget amatørreglement som strengt regulerte forholdet mellom klubb og spiller. Men utover 80-tallet gikk utviklingen også på dette området fryktelig fort. Non-amatør lisens ble innført i 1984 og gjorde det mulig for spillere å ha inntil 40 prosent av inntekten sin fra fotb... Å nei! skriker fotballidioten Reinertsen.

Rosenborgs Ståle Stensaas har neppe noen ekstrajobb ved siden av, selv om det ser ut som han har hodet et helt annet sted idet han sender en ball rett i bena på en polsk angriper. Fem sekunder senere står det 0-2. Polakkene jubler vilt, mens den fotballfrelste historiestudenten blir stadig mindre reflektert. Følelsene har tatt kontroll over fornuften.

–⁠ Dette suger som et helvete! bjeffer fotballhunden Reinertsen.

Speaker informerer om at det blir arrangert en «festlig Coca Cola-konkurranse i pausen».

Fra foreningsliv til forretningsliv

Annen omgang begynner med massivt norsk press. Carew er alene igjennom allerede etter 55 minutter, men keeper... redder.

–⁠ Ooh! Det var nære, skjelver Reinertsen.

Han må trekkes ut av lidenskapen og inn i vitenskapen.

–⁠ Når fikk vi profesjonell fotball i Norge?

–⁠ Profflisensen ble innført i 1993, men i begynnelsen var det svært få spillere som fikk heltidskontrakt. I dag er det til sammenlikning bare et par klubber i de to øverste divisjonene som ikke har en eneste helprofesjonell spiller, opplyser fotballforskeren.

Måljubel

59. minutt: Jo Tessem legger inn fra høyre. Carew tar sats. Reinertsen farer opp av setet. Valenciaspissen når høyere enn de polske forsvarerne og header kontant i nettet. Armene til både Carew og Reinertsen går i været. Sistnevnte går fullstendig av hektene.

–⁠ Yes! Dette kan gå.

–⁠ Profesjonaliseringen, Reinertsen?

–⁠ Forslag om non-amatørlisens hadde blitt nedstemt flere ganger på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Da det ble innført i '84 var det etter mange eksempler på uryddige forhold mellom spiller og klubb, poengterer historiestudenten.

Samme år ble for eksempel flere spillere og ledere i Vålerenga bøtelagt for å ha gitt eller mottatt kontanter som betaling etter kamper.

–⁠ Med innføringen av halvprofesjonelle kontrakter ble amatøridealet betydelig svekket. Dermed var overgangen til helprofesjonell fotball ganske kort og i første rekke et resultat av økte inntekter og høyere ambisjoner, sier Reinertsen.

Lidenskap eller vitenskap?

Solskjær har på sin side ambisjoner om å drible av to polakker og skyte mot lengste stolpe. Ambisjonen går i mål, og nå står det 2-2. Jarle Reinertsen har fullstendig ristet av seg sitt analytiske jeg.

–⁠ Ett mål til nå! bønnfaller han høylydt.

Kampen står og vipper, dette kan gå Norges vei.

–⁠ Fotball har et fantastisk dramaturgisk potensial. Det er umulig å slå sekundene rundt Rekdals straffe mot Brasil, hevder fotballentusiasten, sittende på kanten av setet.

Men så skjer det som ofte skjer i fotball. Polen header inn 2-3, kampen ebber ut og Norge er ute av VM-kvalifiseringen. På tribunen sitter en blek og sammensunket hovedfagsstudent.

–⁠ I stunder som dette er det utrolig kjipt å skrive om noe en er så engasjert i. Jeg føler meg helt tom. Jeg skal levere et andreutkast på mandag, men nå har jeg mest lyst til å droppe hovedfaget, stønner Reinertsen.

Det tar nok noen dager før fornuften igjen har tatt kontroll over følelsene.

Erik Solérs hårmanke var elsket av den kvinnelige delen av befolkningen, og mennene var imponert av hans ballferdigheter. Årets mest sexy mann anno 1984 opplevde de glade amatørdagene i norsk fotball samtidig som han studerte psykologi ved Universitetet. Han var en av svært få som tok universitetsutdannelse ved siden av fotballspillingen.

–⁠ Jeg tror ikke det var noe mindre glamorøst å spille i toppdivisjonen da enn nå, men det var nok flere spillere som ikke tok fotballen like seriøst, mimrer åttitallshelten.

Selv var han ingen unnasluntrer på Lillestrøm-treningene der han spilte fra 1978-83. Belønningen for den pliktoppfyllende jobbingen var proffspill i Hamburger SV og Aarhus.

Hverdagen som amatørspiller var knallhard.

–⁠ Jeg måtte dra hjemmefra klokken halv syv om morgenen og var på Universitetet til klokken to. Så bar det rett på trening og jeg var sjelden hjemme før klokken åtte om kvelden, erindrer Solér.

Middagssponsor

Belønningen var gavekort i form av kjøleskap, fjernsyn og komfyrer. Kontant betaling var ikke lov.

–⁠ Men jeg hadde ordnet meg en privat sponsor i form av en lokal kafé som ga meg gratis mat hver dag. Jeg hadde likevel ikke noe bedre råd enn vennene mine som gikk med avisen, påstår den tidligere midtbaneeleganten.

Han fikk med seg 39 landskamper og det så lenge ut som han ville bli stående med 29 proffkamper for Hamburg.

–⁠ Jeg hadde en kontrakt som ga meg dobbel lønn ved runding av 30 kamper. Etter 29 spilte matcher ble jeg satt ut av laget, men en av de andre gutta på laget visste råd. Han «skadet» kneet ti minutter før slutt i en kamp, og dermed var treneren nødt til å sette inn meg. Bonusen var i boks, ler Solér.

Tilbake i Norge sluttførte han psykologistudiet i 1994.

–⁠ 1969: NRK betalte 200 000 kroner for å vise norsk fotball. I år betaler NRK og TV2 tilsammen 35 millioner kroner.

–⁠ 1969: Første engelske tippekamp sendes 29. november på NRK.

–⁠ 1971: Draktreklame på ryggen innføres.

–⁠ 1979: Cupfinalen spilles uten draktreklame på grunn av trusler fra NRK

–⁠ 1981: Tillatt med reklame overalt på drakten.

–⁠ 1983: Det norske A-landslaget spilte 13 kamper: 12 tap og en uavgjort. Første seier på nesten to år: 2-0 over Luxemburg 1. mai 1984.

–⁠ 1984: Non-amatørfotball innføres: Spillere kan ha 40 prosent av total inntekt fra fotball.

–⁠ 1984: Spillerne på det norske landslaget er verdt 18 millioner kroner. I 2001 er landslaget verdt mellom 400 og 500 millioner kroner.

–⁠ 1984: Erik Soler gikk til Hamburger SV for 575 000 kroner.

–⁠ 1985: De aller fremste norske non-amatørene tjente rundt 150 000 kroner per år, mens gjennomsnittet lå på omkring 60 000 kroner.

–⁠ 1986: Trepoengssystemet innføres. I tillegg innføres et ettårig prøveprosjekt med straffesparkkonkurranse ved uavgjort resultat.

–⁠ 1990: Norsk Tipping sponser toppdivisjonen: Tippeligaen innføres.

–⁠ 1992: TV2 etableres. NRKs første reelle konkurrent på seerantall.

–⁠ 1993: Profflisens innføres. Spillere kan få hele sin inntekt fra fotball.

–⁠ 1994: Norge kvalifiserer seg til VM i fotball for første gang siden 1934.

–⁠ 1995: TV2 kjøper rettighetene til Premier League for tre år.

–⁠ 1998: NRK og TV2 forhandler sammen frem en tv-avtale med Fotballforbundet for de neste fire årene. Verdi:135 millioner kroner.