ANGRER: Thea trosset råd fra venner og familie, og fikk brystimplantater i 2013. Fem år senere angrer hun på valget hun tok som 19-åring.
ANGRER: Thea trosset råd fra venner og familie, og fikk brystimplantater i 2013. Fem år senere angrer hun på valget hun tok som 19-åring.

Da Thea var 19 år tok hun silikon. Nå angrer hun

–⁠ Hvis jeg blir mamma en dag vil jeg ikke at min datter skal tro det var noe jeg måtte gjøre fordi jeg ikke var bra nok naturlig.

–⁠ Som liten ventet jeg på at puppene skulle komme, men så gjorde de aldri det, forteller 24 år gamle Thea Raudberget.

Mange av oss forbinder kosmetisk kirurgi med Kardashian-familien eller Sophie Elise, men skjønnhetskirurgi gjelder ikke lenger bare ekstremtilfellene. Thea er en av flere helt vanlige nordmenn som har lagt seg på operasjonsbordet. Helt siden puberteten ønsket hun seg større bryster, og som nittenåring valgte hun å operere inn silikon i brystene.

–⁠ Jeg følte at det var negativt å ha små pupper. Til og med voksne forbilder snakket om små pupper som noe negativt.

Også kjønnslepper opereres: Mange gjør dette på grunn av et moteideal

«Naturlige» pupper på stranden

Hjemme i tomannskollektivet på Torshov har Thea laget seg en rask vegetarmiddag bestående av stekt ris og egg. Hun spiser litt av det studentvennlige måltidet, før hun beskriver hva hun tenkte om silikon bare noen år tilbake.

–⁠ Det var bare «dumme» jenter som opererte seg, sier Thea, som mener bildet av kundegruppen ikke var særlig godt framstilt.

Før 2013 hadde plastisk kirurgi aldri streifet Theas tanker. Så, en sommerdag på Huk i Oslo, møtte hun en jente med silikonpupper som faktisk så naturlige ut. Det var i dette øyeblikket hun fikk øynene opp for at kirurgi kunne gi henne puppene hun hadde ventet på.

Bør man kriminalisere intimkirurgi? Paternalistisk feminisme

ETTER BRYSTREDUKSJON : -Jeg vet ikke om jeg angrer om 10 år, men nå er jeg veldig fornøyd – mer enn jeg trodde, sier Ingrid.
ETTER BRYSTREDUKSJON : -Jeg vet ikke om jeg angrer om 10 år, men nå er jeg veldig fornøyd – mer enn jeg trodde, sier Ingrid.

Kompromissløs

Men hvordan går man fra tanken til å tasteget inn i operasjonssalen? Professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) Tilmann von Soest, har forsket mye på psykososiale faktorer ved kosmetisk kirurgi. I et av hans studier kommer det fram at over halvparten av norske kvinner kjenner minst én person som har gjennomført en kosmetisk operasjon. Sosial aksept om kosmetisk kirurgi i kvinners miljøer skal være viktig for motivasjonen til å gjennomgå en slik operasjon.

Verken Theas daværende kjæreste eller venner oppfordret henne til å ta silikon. Det var Theas sta personlighet som gjorde at hun strittet mot vennenes holdninger, og hun føler hun tok valget fullt og helt for seg selv.

–⁠ Jeg bøyer meg ikke for andres meninger. Det trigger meg nesten mer om noen står meg i mot.

Husker du denne saken om sugardating? Pappa betaler

ARKITEKT: I dag går Thea på Arkitekthøgskolen i Oslo.
ARKITEKT: I dag går Thea på Arkitekthøgskolen i Oslo.

The talk

Thea bestemte seg for at hun ville gå inn for å operere brystene. Men først måtte hun fortelle det til familien.

–⁠ Jeg syntes det var så utrolig flaut, og kviet meg kjempemye for å si det. Jeg følte allerede da at det var veldig motstridende for hvem jeg var og hvor jeg kom fra.

Oppvokst i Tønsberg, i en familie som var opptatt av å gjøre henne klar over at det er det inni som betyr noe, forventet hun sterke fordommer fra foreldrene. Til Theas lettelse forstod de at det var lite de kunne si når datteren først hadde bestemt seg. De opptrådde støttende, og moren hjalp henne med å ta ut stingene etter operasjonen.

–⁠ Jeg ser for meg at flest fordommer henger igjen fra tiden man forbandt silikon med Pamela Anderson. Det er disse samme menneskene som sitter i kommentarfeltene og «shamer» Sophie Elise, påstår Thea, som tror den yngre generasjon er langt mer aksepterende enn tidligere generasjoner.

SKOLEVEIEN: Fra Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) går turen ofte til Fretex på vei hjem fra skolen for Thea.
SKOLEVEIEN: Fra Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) går turen ofte til Fretex på vei hjem fra skolen for Thea.

Fem år senere

I dag angrer Thea på valget hun tok som 19-åring. Selv om hun var veldig fornøyd den første perioden etter hun opererte, vurderer hun å ta ut implantatene.

–⁠ Hvis jeg blir mamma en dag vil jeg ikke at min datter skal tro det var noe jeg måtte gjøre fordi jeg ikke var bra nok naturlig. Selvfølgelig kan man være et bra forbilde og en god mamma med silikonpupper, men siden jeg ikke ville tatt valget i dag, vil jeg heller ikke oppfordre noen til å ta det nå.

I en av von Soests studier fulgte han personer før og etter operasjoner, med et spesielt fokus på deres psykisk helse.

–⁠ De fleste viser seg å være fornøyde med resultatet, som kan gi en opplevelse av økt selvtillitt. Men operasjonen har lite effekt på generelle psykologiske fenomener, som selvfølelse på sikt, forteller von Soest.

–⁠ Hva om du aldri møtte jenta med silikon på stranda?

–⁠ Kanskje hadde jeg aldri gjort det. For om jeg ikke hadde gjort det i den perioden i livet mitt, hadde det mest sannsynlig ikke skjedd.

Et nytt menneske

For fem år siden var Thea opptatt av et polert utseende, brukte mye sminke og rettet håret nesten hver dag. I dag er Tønsbergjenta fokusert på å fremme det naturlige. Sminkepungen er lagt på hylla og klesstilen fremmer et mer androgynt uttrykk.

–⁠ Når man er 19 år har man en ganske klar idé om hvem man er, men jeg er et helt annet menneske nå enn da, selv om jeg og yngre meg kjenner hverandre veldig godt, ler Thea, som fortsatt kan kjenne seg igjen i mye av det hun skrev i dagboken som tenåring.

Det er ikke så mange som vet at hun har tatt silikon. Thea var en av få som ville stå fram med navn og bilde i denne saken, men det var ikke et enkelt valg. For temaet kan være ubehagelig å snakke høyt om.

–⁠ Det er så fjernt fra hva jeg ville gjort nå, at jeg ikke ønsker å forbindes med det. På den andre siden innser jeg at det ikke er så farlig om noen vil tenke annerledes om meg, om de får denne nyheten.

I operasjonssalen

Ikke like fjernt i tid, en novembermorgen i fjor, møtte en nervøse Ingrid Ask opp på klinikken Aleris på Frogner. Klokken var 06.46 og Ingrid hadde omtrent ikke sovet hele natten. Nå skulle hun utføre brystreduksjon. Med en fot innenfor helsevesenet selv var sykepleierstudenten, kanskje i motsetning til andre, fullt klar over risikoen med narkose og mulige komplikasjoner i ettertid.

–⁠ Kirurgen tegnet et kart over hele meg over hvor han skulle kutte, men jeg var så stressa og svetta så mye at tusjen bare rant ned.

–⁠ Det er ikke som på Greys Anatomy, hvor du blir rullet inn i operasjonssalen. Jeg måtte legge meg halvnaken ned på operasjonsbordet selv. De vaska meg i et kvarter med alle mulige greier før legen kjørte inn litt narkose først, for å sjekke at jeg tålte det. Det kjentes som om jeg fikk 10 øl rett i fletta! Jeg trodde man fikk narkose gjennom luftveiene, men det er tydeligvis bare på film.

Til sammen fjernet Ingrid rundt 850 gram fra brystene. Hun reduserte også diameteren på areola, som er det brune området rundt brystvorten. Først klippet de opp hele areolaen, forminsket, for så å sy sammen igjen, forteller hun, mens hun viser før- og etterbildene hun har på mobilen, lite brydd av at vi befinner oss i et hipsterkafémekka midt i lunsjrushet.

Ingrid opererte seg en fredag og var tilbake på skolen neste tirsdag. Grunnet mye tunge løft i jobben på sykehjem, endte hun opp med å være sykemeldt i totalt åtte uker, da hun fortsatt opplevde smerte.

–⁠ Når vevet inni puppene gror kjennes det ut som hovne mensenpupper ganger fem.

STUDENTTILVÆRELSEN: Ingrid fra Lier deler nå en leilighet på 39,5 kvm. med bestevenninnen på Tøyen. Hun går andre året på sykepleie ved VID vitenskapelige høgskole, og er for tiden i praksis på revmakirurgisk og ortopedisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus.
STUDENTTILVÆRELSEN: Ingrid fra Lier deler nå en leilighet på 39,5 kvm. med bestevenninnen på Tøyen. Hun går andre året på sykepleie ved VID vitenskapelige høgskole, og er for tiden i praksis på revmakirurgisk og ortopedisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus.

–⁠ Selv mamma så bedre ut

På en H&M-butikk i Drammen innså sekstenårige Ingrid at hun ikke passet alle klærne i vanlige butikker lenger. Siden da har hun ikke kunnet handle BH på lavpriskjeder som Cubus eller Lindex. Det ble en dyr affære da det kun var undertøyet på Change eller Victorias Secret som passet – hun kunne ende opp med å måtte ut med 700 kroner for én BH.

–⁠ Ikke akkurat studentvennlige priser!

–⁠ Jeg har aldri kunnet gå med skjorte, for eksempel. Da så jeg ut som et kjempemonster, spøker hun, og viser med hendene hvor stor hun følte hun så ut. Ingrid har mye humor, men det er fortsatt tydelig at hun lar seg provosere.

–⁠ Det må kunne gå an å ha store pupper uten å være overvektig.

Ingrid har hele sitt voksne liv vært misfornøyd med hvordan brystene hennes så ut.

–⁠ Selv moren min som har ammet to barn så bedre ut, hevder hun, og beskriver sine egne som tunge og hengende.

Fysisk eller estetisk?

Da Ingrid i fjor sommer også begynte å få plager som stiv nakke og hodeverk etter fysisk tungt arbeid, dro hun til fastlegen sin for å få forhøre seg om muligheten for brystreduksjon. I samtalen med fastlegen var Ingrid ærlig om at det ikke var de fysiske plagene alene som var grunn til ønsket om forandring.

Forståelsen og anerkjennelsen fra kirurgen, som viste henne bilder av hvordan resultatet kunne se ut, gjorde at Ingrid endelig bestemte seg for å gjennomføre operasjonen. Timen hun først fikk i oktober måtte endres til november, ettersom det krasjet med eksamen.

Men Ingrid er ikke alene om misnøyen. I von Soests studie, som viser at om lag åtte prosent av norske kvinner i alderen 22-55 år har gjennomgått en kosmetisk operasjon, er også brystreduksjon inkludert. Dette til tross for at det ofte har helsemessig motivasjon. Kvinnene i utvalget definerte selv brystreduksjon som et kosmetisk inngrep, som betyr at de utførte operasjonen primært av estetiske grunner.

Staten betaler

I utgangspunktet hadde Ingrid undersøkt muligheten for brystløft, ikke reduksjon, men brystløft alene var ikke mulig å få statlig støttet. Ved å redusere noe og samtidig utføre løft, kunne kirurgen hjelpe henne på statens regning likevel. Egenandelen kom ikke på mer enn tusenlappen, inkludert utgiftene for medisiner og en kompresjons-BH. Med kun brystløft hadde prisen blitt på nærmere 60 000 kroner.

Likeens måtte Thea finne en måte å finansiere operasjonen. Også for henne spilte staten, nærmere bestemt Statens Lånekasse, en stor rolle. For det var storstipendet som gjorde at Thea så det som oppnåelig å ta seg råd til operasjonen som endte på rett under 40 000 kroner. At finansieringen ikke var særlig utfordrende var en sentral årsak til at hun gjennomførte operasjonen. Nesten hver dag før skolen jobbet Thea i klesbutikk, og klarte på den måten å spare opp alt hun trengte på tre måneder.

–⁠ Jeg har aldri noen gang spart så mye penger på en så kort periode. Jeg var utrolig motivert!

Normalisering

For Ingrid ble tanken om operasjon satt til side en stund etter stormen av sterke meninger i det offentlige, hvor mange fremmet at det naturlige var bra nok. I 2016 blåste det opp en debatt i media, med blogger Kristin Gjelsvik i front. Gjelsvik raste mot offentlige personer hun mente bidro til normalisering av kosmetisk kirurgi gjennom en videoblogg med tittelen «NEI, det er faen ikke normalt!». I dag har videoen over 148 000 visninger på YouTube.

–⁠ Jeg er jo egentlig enig i det! Jeg er ikke for den «restylane i leppene og stram opp rumpa-kulturen». Jeg setter først og fremst pris på at jeg har en frisk kropp som fungerer, sier Ingrid. Likevel mener hun at man skal kunne endre på utseende til en viss grad, uten at det skal måtte feies under teppet og være tabu.

–⁠ Tror du at noen kanskje kan se på deg som overfladisk?

–⁠ Nei, av en eller annen grunn føler jeg at det er mindre fordommer knyttet til at jeg har fjernet noe, enn om jeg hadde puttet inn noe.

En som har sterke meninger om blogguttalelsene er den norske psykiateren Marianne Hatle. Hun mener faren ved at noen bloggere er åpne om kirurgiske inngrep kan føre til normalisering av kroppslige inngrep.

–⁠ Det beste hadde vært å gi disse bloggerne minst mulig oppmerksomhet i media, mener Hatle.

Ingrid tar opp mobilen og sjekker Ruters reiseapp. Hun skal direkte i praksisjobben på Diakonhjemmet sykehus. Ingrid var ikke like skeptisk til å stille til intervju som mange andre var. Før hun må gå, rekker hun å svare på hvorfor.

–⁠ Brystreduksjon kommer lite frem i media, men jeg har jo fiksa på meg jeg også, og står for det jeg har gjort. Hvis det kan lære noen noe, eller om noen kjenner seg igjen i mine opplevelser eller tanker, er det fint.