Silje Nordnes skravlet seg til drømme­jobben

Hun var bedre på skravling enn på lesing i studietiden. Heldigvis finnes det arbeidsgivere som setter pris på sånt.

Ved siden av å se ekstremt mye på TV, spise masse junkfood og drikke mengder med kaffe var Silje Nordnes det hun kaller en «jevn» student. Henslengt i en lyseblå kommuneestetisk sofa i NRKs lokaler, forteller hun om en studietid preget av tvil og utålmodighet, men også en god del «chilling».

–⁠ Jeg synes det var dritskummelt å studere på Blindern. Spesielt fordi man har ansvar for egen læring og må legge opp egen timeplan. Jeg hadde ikke forutsetningene for det som 19-åring, erkjenner hun med en uhøytidelig latter.

Å flytte fra lille Hamarøy til store Oslo beskriver Nordnes som røft. Begynnelsen av det første semesteret var tungt, men løste seg opp etter hvert som hun fikk venner. Og da hun allerede i andre semester begynte å jobbe hos Radio Nova, ble studietiden enda et hakk lettere.

–⁠ Da landa jeg litt mer. Jeg fikk venner som likte de samme tinga som meg, og havna etterhvert på rett hylle, sier radio-programlederen.

Egentlig hadde Nordnes planer om å bli lege, men forkastet ideen fullstendig etter å ha droppa ut av kjemi i tredjeklasse på videregående. Dermed satte hun kursen mot Oslo og latinamerikanske studier. Men Blindern gjorde henne utålmodig.

–⁠ Etter tre år med latinamerikanske studier skjønte jeg at jeg trengte å fylle på med noe mer praktisk, og bestemte jeg meg for å ta en bachelor i journalistikk i Volda. Jeg ville jobbe i radio. Der kunne jeg dykke inn i ting med tempo, forteller hun.

Til tross for at Nordnes tilbrakte mye tid både i forelesninger og på campus, husker hun seg selv som en skippertakstudent. Her fikk hun bruk for sine sosiale evner, for venner i kollokviegruppene reddet henne ut av en god del «vriene fag».

–⁠ Jeg var mye ukonsentrert, og var en av få som fikk tilsnakk for å sende lapper i timen. Jeg likte nok best all skravlinga rundt studiene, innrømmer hun.

P3-Silje lener seg tilbake, som hun hadde for vane å gjøre i kantina på det Humanistiske Fakultet. Faktisk var det mye ved studietiden som var ganske tilbakelent.

–⁠ Det aller beste var å vandre inn på HF med med den klare ambisjon om å bare bli der og drikke kaffe og skravle hele dagen. Vi snakket mye om livet og sånn, men også om faglige ting. Helt til jeg kikket på klokka og bare: «Oi, nå må jeg løpe hjem og se en episode Home and Away», ler hun.

–⁠ Jeg så alltid på NRK som noe uoppnåelig, men nå har jeg jobbet her i syv år, sier hun.

Silje Nordnes, programleder i P3morgen

Etter å ha studert journalistikk i Volda, fikk Nordnes kjapt jobb i NRK Nordland, og deretter «drømmejobben» i NRK P3.

–⁠ Jeg så alltid på NRK som noe uoppnåelig, men nå har jeg jobbet her i syv år, sier hun.

I Volda var naturligvis NRK-profilene store idoler, slik professorene var på Blindern. Nordnes og vennene i kollokviegruppa spekulerte mye i hvordan de mystiske spanskprofessorene var på privaten.

–⁠ Vi forholdt oss til dem som kjendiser, og kunne sende hverandre meldinger om at vi hadde sett en av dem på «Rimi på Carl Berner» for eksempel.

Hun forteller med stor iver om da en av professorene sa noe på spansk som nærmest fortonte seg som en læresetning for dem: De lo que se trata es vivir en gerundio. Amando y bailando.

–⁠ Det betyr noe sånt som lev i nuet, eller dans deg frem i livet, eller noe sånt, sier hun nølende og tenker seg om for å prøve å huske hva det betød.

–⁠ Nei, jeg klarer ikke oversette betydningen. Jeg var egentlig aldri noe god i spansk, sier hun og ler.