På cv-en til forfatter Henrik Hovland står «Påbegynt grunnfag i litte­ra­tur­vi­ten­skap» like ved «Tjeneste­gjort i Frem­med­le­gionen«.

Kom, trente, stakk

–⁠ Den aller første opplevelsen var fra kunsthistorie. Der var det masse pene jenter, to homoer og meg. Jeg kom fra en litt annen planet, kan du si.

Hovland begynte å studere høsten 1988, da han var 23. Året etter debuterte han med en novellesamling. Nå i høst har hans første roman Amputasjon skapt sesongens store litterære debatt. Boka handler blant annet om en mann som har vært med i Fremmedlegionen. Når Hovland selv var i Fremmedlegionen, svarer han ikke på; det eneste han vil ut med er at «da jeg begynte å studere hadde jeg allerede vært i flere livstruende situasjoner.»

Hvorfor studere?

–⁠ Det var et forsøk på å roe meg ned. Det gikk til helvete, da, det gikk rett i dass, men det er greit.

Hovland begynte samtidig på kunsthistorie og litteraturvitenskap. Kunsthistorie droppet han etter en uke. Litteraturstudiene varte litt lenger.

–⁠ Den gang lå Litteraturvitenskap øverst på Menighetsfakultetet. I kjelleren hadde de et treningsstudio der ingen andre trente. Det var det mest positive ved studiet, sier Hovland.

Hovland sluttet på litteratur etter fem-seks måneder. I debatten om Amputasjon nevnte professor likevel Hans H. Skei at han husket Hovland fra hans studietid.

–⁠ Husker du selv noen forelesere?

–⁠ Ja, Skei. Og han svensken ...

–⁠ Melberg?

–⁠ Ja! Han var fersk da. Han foreleste om Don Quijote. Det var Don Quijote oppad stolper og nedad vegger.

–⁠ Ehh ... Hva?

–⁠ Jeg ikke har rørt boken siden.

–⁠ Hvordan husker du Melberg?

–⁠ Jeg husker at jeg tenkte: Hvordan går det an å ha lest så mye og være så barnslig? sier Hovland og fortsetter:

–⁠ Foreleserne la utrolig vekt på komposisjon. Det var bare form, form, form. Hvorfor gjorde de det? Jo, jeg tror fordi det er lett å snakke om det. Men å gå inn i det eksistensielle, i livsfølelsen bøkene formidler, det gjorde de i liten grad. Svarene deres var ikke nødvendigvis gale, de stilte feil spørsmål, de spurte aldri: Er dette godt? Hvorfor? Slår det? Lærer en noe?