Har du råd til vår fattigdom, Jonas?

Jonas (23) måtte flytte ut da leia økte (NRK), Ina Helen (19) har jobbet hele sommer for å ha råd til å studere i Oslo (Dagsavisen), og 13.000 står i kø for studentbolig (VG). «Ein god studiestad, ein trygg økonomi og ein rimeleg stad å bu er svært viktig for læringa og livskvaliteten til studentane» låt det fra dagens regjering da den tiltrådte, men på ett år har både leie- og matprisene økt med ti prosent. Studiestøtten økte derimot med usle to prosent dette studieåret.

Men dette vet vi jo allerede. Mer interessant er det å spørre seg hva som venter i andre enden, når støvet etter de høye leieprisene, den lave studiestøtten, de slitsomme deltidsjobbene og de høye prestasjonskravene har lagt seg. «Studentenes helse- og trivselsundersøkelse» (SHoT) fra 2021 og 2018 forteller oss at tre av ti studenter ofte eller av og til har problemer med løpende utgifter, og at fire av ti ville hatt problemer med en uforutsett utgift på 5000 kr – men også at bare tre av ti opplever god livskvalitet, at nesten halvparten sliter med psykiske plager, og at én av fem har hatt selvmordstanker. Dessuten oppfyller fire av ti de formelle kriteriene for en insomnia-diagnose (søvnforstyrrelse).

Dette gir mening hvis vi ser til psykologisk forskning. Et mangfold av studier tyder på at dårlig økonomi – og spesielt forbruksgjeld – kan lede til psykiske plager, som igjen sannsynliggjør ytterligere økonomiske problemer – en negativ spiral. Når andre studier sannsynliggjør at uhåndterlig gjeld øker sjansen for selvmord, bør det være dypt urovekkende at flere studenter tyr til kredittkort og forbrukslån for å finansiere studenttilværelsen. Tidligere i år skrev Universitas om Hege (28), som havnet i en gjeldsspiral da delvis uførhet, høy leie og tilfeldigheter fikk henne og samboeren til å falle for kredittkortenes fagre lovnader. Ifølge en undersøkelse utført av Norstat på vegne av Danske Bank, er hun ikke alene – 25 prosent av studenter har tatt opp slike typer lån.

Det virker som hele samfunnet – kanskje også studentene – har kjøpt en forestilling om at en del av det å studere er å være fattig. Vi raver bekymringsløst rundt på Blindern i underlige klær, med en boks Seidel i den ene hånda og bøker vi er for unge til å forstå i den andre, og livnærer oss på luft, kjærlighet, klamydia og snørrhovne sitater. Vi som faktisk studerer vet at dette bare er delvis sant.

Men hvor lenge kan man rettferdiggjøre faktisk fattigdom med studentromantikk? Og hva med studentene som har forpliktelser – hva med barn som vokser opp på lånekassa-budsjett? De negative konsekvensene av å vokse opp i fattigdom er veldokumenterte, og på tross av blivende akademikerforeldre skal det noe til at treåringen forstår forskjellen på permanent og midlertidig fattigdom.

Studiestøtte er politikk: I 2003 utgjorde lånekassestøtten omtrent 34 prosent av en gjennomsnittlig norsk lønn. Nå utgjør den noe rundt 21 prosent. Alle skjønner at dette er dårlig økonomi for studentene, men mon tro om det ikke er det for samfunnet også? Se på SHoT-statistikken for psykisk helse ovenfor. Køene for å få behandling for psykiske vondter strekker seg allerede rundt hjørnet på lokalet, og kanskje er dårlige økonomiske kår for studentene en av mange årsaker til at det er slik. Det er et vanskelig regnestykke, men det er verdt å tenke tanken at pengene samfunnet sparer på lav studiestøtte må betales tilbake med renter når regnskapet gjøres opp. De som dropper ut. De som havner på NAV. De som klarer å fortsette studere eller jobbe, men som trenger terapi underveis. Hele Stortinget er enige om å satse på psykisk helse, spesielt for unge. Men hva hvis man hadde snudd alt dette på hodet, og heller forsøkt å ta problemene ved roten?

Jonas Gahr Støre er Norges mest profilerte brannmann. Når det brenner i strømmåleren, gir han oss strømstipend, og når det brenner i hodet gir han oss (forhåpentligvis) psykolog. Hvis matvareprisene skyter i været får vi kanskje matstipend, og hvis leiemarkedet blir enda mer urimelig inngår kanskje regjeringen en avtale med Thon. Det er en bragd å rekke å slukke alle brannene før de utarter, men ville det ikke vært bedre – og kanskje billigere – å brannsikre huset?

Det vi vet om studenters levekår og psykiske helse, bør få brannalarmen til å gå hos både Storting og regjering . Nå må Støre, Borten Moe og gjengen skli ned glidestangen og hoppe i bilen, for – sagt med dagens sjargong – så har vi en stipendkrise.

Jonas (23) måtte flytte ut da leia økte (NRK), Ina Helen (19) har jobbet hele sommer for å ha råd til å studere i Oslo (Dagsavisen), og 13.000 står i kø for studentbolig (VG). «Ein god studiestad, ein trygg økonomi og ein rimeleg stad å bu er svært viktig for læringa og livskvaliteten til studentane» låt det fra dagens regjering da den tiltrådte, men på ett år har både leie- og matprisene økt med ti prosent. Studiestøtten økte derimot med usle to prosent dette studieåret.