Nye låter i generisk innpakning

For en sjanger som har holdt seg relativt lik i mange år, er det også her få overraskelser når man setter på første spor på albumet Føniksinstituttet. Første spor “Ut av det grå” er en klassisk punkete låt man gjerne hører i starten av en norsk tenåring-film hvor hovedrollen som er lei av småby-Norge kommer skatende inn på skolegården en grå norsk høstdag. Lyden er velkjent og likhetene til andre band er mange.

Om Datarock, Kaizers og John Olav Nilsen & Gjengen hadde vært putta i en allsangvennlig smeltedigel, hadde det blitt dette.

Er det det du vil ha, er dette et album som uten tvil kommer til å gjøre susen. Har du lyst å føle deg som hovedrollen i en norsk coming of age story-film? Her har du en håndfull låter som gjør deg litt smådeppa, men likevel klar til å gripe dagen.

Singlene som kom ut før albumet ble godt mottatt av norsk presse og publikum, noe som ikke er så rart – det er utvilsomt de beste låtene som ble brukt for å markedsføre resten av albumet, der “Lola” stikker seg ut som en “hit”.

Her kombineres god låtskriving, tekst og en fengende akkordprogresjon og melodi til å skape noe som faktisk ikke bare er “norsk rock” men en låt som stikker seg ut i havet av det typiske.

Dette er riktignok også en av de rolige låtene på albumet, som også gjør at den skiller seg ut fra et ganske up-tempo album. Tematisk handler låtene om klassiske ung-voksen-problemer: kjærlighet og penger, det å føle seg utenfor og forstå hvem man er og (F)angst – innpakket i gitar og litt trøtt(fyllesyk?) vokal som gir assosiasjoner til Hansa i plastglass og klissete konsertgulv.

Dette er kanskje så norsk som man får det i 2022. Det fanger både tidsånden, og er som sagt nok et bidrag til nordisk rock, som man så vel kunne hørt i en film fra 2005, men som av en eller annen merkelig grunn fortsatt er relevant i dag også.

Dette er en klassisk rockebesetning med gitar, bass, trommer og vokal hvor et tidligere medlem i blant annet Honningbarna er med på dansen. Det burde forberede leseren litt på hva man har å forvente, samtidig er nok dette mindre heavy der de hardeste metal-folka muligens ikke får valuta for penga akkurat i dette tilfellet.

Det skal dog sies at det man hører her likevel er av kvalitet, og at låtene er treffsikre. De innfrir forventningene til de som gjerne vil ha litt “edgy” norsk pop-rock på øret når man sitter på en altfor full trikk på vei til skole eller jobb en grå høstdag, eller når man skal synge allsang på festival. Terningkast 5 hvis man vil ha følgende: generisk og salgbar norsk rock!