– Vår evne til refleksjon er best på morsmålet

— Denne debatten startet med et pang, men nå er den i ferd med å nyanseres, sier jurist Cecilie Hellestveit.

Hun mener vi må skille i debattene mellom internasjonale forskere i den norske universitetssektoren og spørsmålet om språklig kompetanse.

Universitas har vært i kontakt med de største lærestedene i Oslo for å høre hvor mye av undervisningen som foregår på engelsk (se faktaboks nederst i saken). Ved UiO foregår 47 prosent av fagene kun på engelsk. På det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er så mye som 71,3 prosent av undervisningen engelskspråklig. Dette er å forvente, mener Hellestveit.

–Det er naturlig at en stor del av naturvitenskapelig undervisning og pensum er på engelsk. En bananflue er en bananflue, uavhengig av hvor du er hen i verden, sier hun.

På BI er engelskprosenten oppe på 60 prosent, mens den er betydelig lavere på Oslomet, som rapporterer om rundt 17 prosent helengelske fag i 2021.

Les også: Krever at urfolk får større plass i klima­kampen

Vil utvikle norsk fagspråk

Det er imidlertid mer problematisk når en større del av de samfunnsvitenskapelige studiene benytter seg av undervisning på engelsk enn noen gang før, mener Hellestveit. Det er i disse studiene det kreves en viss kompetanse om norske strukturer, identitet, historie og forvaltningskultur.

– Jeg er for at vi er mer bevisste på pensumutviklingen innenfor deler av norsk samfunnsvitenskap. Her har vi mulighet til å gi norsk akademia en solid identitet. Det er akademia som forvalter kunnskapspyramiden om Norge

Hellestveit henviser til forskning som sier at dersom man lærer på eget morsmål, lærer man bedre og kunnskapen sitter dypere.

– Det å forvalte og videreutvikle et norsk fagspråk er ekstremt viktig, fordi vår evne til refleksjon er best på morsmålet, sier hun.

Viktigere i enkelte fag

UiO-professor Malcolm Langford er enig, men han understreker hvor viktig det er å se det ut fra hvert enkelt emne. Som jusprofessor har han ofte erfart hvor nødvendig det er med engelsk i norske forelesningssaler og på pensum.

– Ta Nav-skandalen som et eksempel. Den viste oss at vi ikke har en god nok forståelse av folkeretten, noe jeg tror i stor grad skyldes at norske jurister ikke er godt nok skodd for å anvende kunnskapen sin internasjonalt. Her trenger man en forståelse av hvordan de internasjonale domstolene fungerer, og det får man bare ved å styrke engelskkompetansen ytterligere, sier Langford.

Hellestveit tviler ikke på at engelskkompetanse er ekstra viktig på jusstudiet, fordi språkføring er en såpass stor del av arbeidet som jurist. Hun understreker at dette derimot er en fagspesifikk utfordring.

– Når vi snakker om Norge som forskningsnasjon, må vi være ambisiøse. Vi skal drifte forskning i verdensklasse, men det er ikke nødvendigvis det sjiktet der som skal tilfredsstille førsteårsstudentene på psykologi i Bergen, for eksempel, sier hun og fortsetter:

– Vi må skille mellom de ulike rollene akademia skal ha, og hvilken kompetanse studentene skal stå igjen med etter de er ferdigutdannede, sier hun.

Les også: Det er ikke nok å være mot rasisme, du må være antirasist

Ønsker internasjonalisering

Hellestveit stusser over at en så stor del av pensumet for psykologi er på engelsk, selv om de fleste som studerer psykologi, skal praktisere på norsk — og med norske pasienter.

– De fleste som studerer, skal ikke bli teoretikere eller forskere, og de skal hovedsakelig jobbe og virke her i Norge. Derfor må de være oppdatert på det språket og den samfunnsmodellen vi har i dette landet, slik at de kan tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet. Det handler både om språk og kulturkunnskap. Disse er, slik jeg ser det, sterkt sammenknyttet, sier hun.

Langford forteller at han er spent på hvor debatten vil føre videre.

– Pandemien bidro til å sette utdanning under lupen. Norge satser større på dette området enn noensinne før, sier han.

For å kunne måle oss med de andre landene i verden er vi nødt til å omstille oss til å bli internasjonale, mener Langford. Her bidrar utenlandske forskere med nye og annerledes perspektiver, og som en konsekvens av dette er det mulig at vi får mer engelsk språk i norsk akademia.

– At vi har flere fag på engelsk, gjør også at vi kan åpne for internasjonale studenter i større grad enn før. Internasjonale og norske studenter kan sitte side om side med hverandre, og slik får vi bedre diskusjoner hvor begge parter kan lære av hverandre.

Les også: Ekspertenes beste råd mot forkjølelse

Studentene må på banen

Det er likevel en gruppe som etterlyses i debatten om engelsk språk i norsk akademia, mener han: nemlig studentene selv.

– Vi er to forskere som sitter her og diskuterer på vegne av studentene, om hvilket språk de foretrekker å lære på. Det leder ikke til noen noen særlig fruktbar diskusjon.

Langford etterlyser en bredere dialog, som ikke bare utspiller seg i kronikker i Aftenposten og Khrono, mellom forskere og professorer.

– Studentene er eksperter på egen læring. Det er helt nødvendig at de begynner å engasjere seg i spørsmål som omhandler deres egen studiehverdag.

Debatten om engelsk språk i akademia:

• Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit fikk mye kritikk etter hun hevdet i en kommentar på nettstedet Khrono at utenlandske forskere har fått for stor plass i norsk akademia, på bekostning av norske forskere.
• Rektor ved NMBU Curt Rice uttalte i etterkant at pressen bør vurdere å ikke sitere Hellestveit i den offentlige debatten. Ifølge ham bidro Hellestveits kommentarer til å spre fordommer om utenlandske forskere.
• Rice har i etterkant kommet med en offentlig beklagelse til Hellestveit.
• Jusprofessor ved UiO Malcolm Langford mener at Hellestveit bommer i sin kritikk, og at flere internasjonale forskere også formidler på norsk.
• Aftenposten publiserte en lederartikkel hvor de mener det foregår en «hodeløs stempling» av Hellestveit, men at hennes kritikk av internasjonaliseringen av norsk akademia er legitim.

Helengelsk undervisning

Universitas har kartlagt hvor mange av fagene på bachelor- og masternivå som foregår 100 prosent på engelsk, både med tanke på undervisningsspråk og pensum, ved de fire største lærestedene i Oslo. Universitas har selv kontaktet studiestedene for å hente inn tall.

Universitetet i Oslo 47 prosent

• Andelen er høyere på master-emner (57 prosent) sammenlignet med bachelor- emner (31 prosent).
• Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 71 prosent
• Andre fagområder (deriblant tverrfaglige kjønnsstudier og utvikling- og miljøstu- dier): 70 prosent
• Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 56 prosent
• Det medisinske fakultet: 49 prosent
• Det juridiske fakultet: 41 prosent
• Det humanistiske fakultet: 35 prosent
• Det utdanningsvitenskapelige fakultet: 30 prosent
• Det teologiske fakultet: 29 prosent + Det odontologisk fakultet: 4 prosent

BI: 60 prosent

• Fag på bachelor-nivå: 39 prosent
• Fag på master-nivå: 87 prosent

Høyskolen Kristiania –

• School of communation, leadership and marketing: 2,5 prosent
• Før avisen gikk i trykken, hadde vi ikke fått tall vedrørende de andre instituttene: School of Economics, Innovation and Technology, School of Health Sciences og School of Arts, Design and Media.

Oslomet: 17 prosent

• Fakultet for teknologi og design: 24 prosent
• Fakultet for helsevitenskap: 20 prosent
• Fakultet for samfunnsvitenskap: 20 prosent
• Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: 9 prosent
• Universitetet opplyser overfor Universitas at en del emner er registrert på både norsk og engelsk, slik at de kan tilbys på engelsk om internasjonale studenter ønsker å ta emnet.