Ås banker resten av landet
Én av tre norske studenter føler seg ikke som del av et faglig fellesskap ved sitt studiested. I Ås har de imidlertid knekt koden.
Det er studentene ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som føler seg mest inkludert i fagmiljøet på lærestedet. Her føler nesten ni av ti seg som en del av et faglig fellesskap. Det viser en undersøkelse gjennomført av Sentio, utført på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO).
Mari Sundli Tveit er rektor ved NMBU. Hun forteller at hemmeligheten bak suksessen er at universitetet har innført en rekke konkrete tiltak for å bedre samholdet mellom studenter og ansatte.
– Vi har etablert såkalte «faglige hjem», som er fysiske møteplasser hvor studentene kan møtes og diskutere faglige spørsmål. Disse er inndelt etter fagmiljøer, og gjør instituttene til gode møtesteder. Studenter skal være en aktiv del av fagmiljøet. Vi forventer at de vitenskapelig ansatte tar ansvar for å inkludere studentene faglig – også i forskning, særlig senere i studieløpet, sier hun.
Rektor Tveit forteller at ledelsen arrangerer jevnlige «toppmøter» med de ulike studentlederne, hvor også lederne for UKA og fadderordningen deltar.
– Denne jevnlige kontakten gir oss god oversikt over studentenes ønsker, forteller hun.
Lav terskel
– NMBU har nok arvet mye av kulturen fra høyskolene det oppstod fra, forteller Pål Adrian Ryen, leder av Studenttinget ved NMBU.
Han trekker fram at avstanden mellom studentene og professorene er kort.
– Terskelen for å banke på dører oppleves som veldig lav, og det er nok også lettere å ta kontakt når forelesningene er mindre enn ved byuniversitetene.
Studentlederen forteller at de fysiske rammene rundt studiene er viktige:
– Det kan nok ha noe å si at mesteparten av universitetet ikke ligger i en større by, og at studentene stort sett bor veldig nær campus. Ås har relativt god dekning av studentboliger, og førsteårsstudenter bor ofte sammen i kollektiv på opp til 16 personer. Da blir man kjent!
De lærer av hverandre – begge med en øl i hånda
Pål Adrian Ryen, leder av Studenttinget ved NMBU
Duggfrisk bayer
Ryen har inntrykk av at mange drar nytte av de faglige hjemmene.
– Konkret er dette tekjøkken og sittegrupper, og disse brukes både av studenter og av ansatte. Dette gjør det lett for studenter å stille spørsmål til foreleserne, og å organisere kollokvier med andre studenter.
I tillegg er det mye faglig aktivitet i sosiale settinger, à la «Pils med professor» hvor man kan slå av en uformell prat og ta en duggfrisk bayer med sine faglige forbilder.
Universitetet arrangerer jevnlig samtalekvelder der politikere og professorer diskuterer pensum og politikk.
– De lærer av hverandre – begge med en øl i hånda. Det blir mer en jovial samtale enn en debatt, lærerikt, men med mange avsporinger. Spørsmålene fra salen engasjerer også, og oppmøtet er stigende, forklarer Ryen.
Positive ringvirkninger
Therese Eia Lerøen, leder i NSO, mener at et faglig fellesskap handler om å inkludere studentene i forskningen:
– Jeg er sikker på at hvis du spør studenter hva deres professor forsker på, er det få som kan gi et godt svar. Vi opplever at studentene i for liten grad inkluderes.
Lerøen ser sosialt og faglig miljø som tett knyttet sammen:
– Det å føle seg som en del av et fagmiljø er viktig for trivselen ved studiestedet, og faglig fellesskap henger tett sammen med et godt sosialt miljø.
Studentene har selv et ansvar, men når institusjonene tilrettelegger for kontakt, blir terskelen lavere.
– Foreleserne må tenke at dagens studenter er morgendagens forskere, og legge til rette for en god kultur. Studentene som involveres i forskning, jobber også hardere med sine egne studier, sier Lerøen.
Undersøkelsen viser at yngre studenter oftere oppfatter seg som del av et fagmiljø enn eldre. Kun 62 prosent av studentene over 24 år føler seg som del av et faglig fellesskap.
– Dette kan ha sammenheng med at eldre studenter også i større grad har forpliktelser utenfor studieinstitusjonen, forteller Lerøen.
BI på jumboplass
Studenter ved Handelshøyskolen BI føler seg mindre inkludert enn studenter ved andre institusjoner. Kun halvparten av BI-studentene føler seg som en del av et faglig fellesskap. Samtidig gjennomfører kun 21 prosent av studentene på BI en bachelor på normert tid. Det viser Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanning.
Disse tallene omhandler BI nasjonalt, og ikke bare skolen i Oslo.
Kommunikasjonsdirektør ved BI, Yngve Kveine, forteller at noe av det viktigste for BI er at studentene gjør det bra og trives.
– Et konkret tiltak vi iverksetter til studiestart i år er First Year Experience, som er et samarbeid mellom administrasjonen, de faglige og studentforeningen. Dette har som formål å forbedre både faglig og sosial integrering fra første dag som student på BI. I tillegg gjør studentene en stor innsats gjennom linjeforeningene til hvert studieprogram, skriver han i en e-post.
joakimpb@universitas.no
