Store forskjeller i etikkmengden
Ekspertene fastslår at etikk er spesielt viktig i profesjonsutdanningene, men hvor mye etikkundervisning studentene får er sterkt varierende.
– Vi skylder profesjonsstudentene å fylle bagasjen deres, så de kan håndtere moralske konflikter i arbeidslivet, sier Johannes Brinkmann, professor i næringslivsetikk ved Senter for etikk og ledelse ved Handelshøyskolen BI.
Også Alexander Cappelen, professor i etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole, mener det er særlig viktig med etikk i profesjonsutdanningene.
– Profesjonsutdanninger utdanner beslutningstakere, og for å ta gode beslutninger må man kunne veie ulike hensyn og interesser opp mot hverandre.
Allikevel er det sterkt varierende hvor mye etikkundervisning det gis ved Universitetet i Oslos (UiO) og de vitenskapelige høgskolenes profesjonsutdanninger.
Teologi gir mest
Ved Det juridiske fakultet har studentene kun åtte timer obligatorisk etikkundervisning pluss ex. fac-varianten for jus. Ved Det Teologiske fakultet har studentene derimot egne emner i etikk, etikk integrert i mange av eksamenene og etikk i ex. fac-varianten for teologi. Iselin Flaten, leder for Teologisk Studentutvalg, mener da også at det er nok etikkfokus på teologi.
– I tillegg til faste emner har vi en del valgfag som dreier seg om etikk. Også det praktisk-teologiske seminaret, som er mer praktisk rettet, tar opp etiske emner. Personlig synes jeg etikkundervisningen er tilstrekkelig, sier teologistudenten.
Ane Hege Nøstvold, leder for Juridisk Studentutvalg, synes det kunne vært mer etikk i undervisningen ved Det juridiske fakultet.
– Vi har et diskusjonsbasert, obligatorisk kurs om etikk i fjerde avdeling hvor det hentes inn eksterne kursholdere. Det kunne vært noe mer etikk enn det som er i dag. Kurset kunne vært mer omfattende, og man kunne ha flettet etikk inn i forelesningene i større grad, sier hun.
Vil møte problemene
Det mangler ikke på etiske råd og utvalg i organisasjonene for arbeidstakere fra profesjonsutdanningene. Noen av dem er: Advokatforeningens etikkutvalg, Rådet for legeetikk og Den norske veterinærforeningens yrkesetiske råd.
– Et klassisk eksempel på et etisk dilemma en advokat kan komme opp i, er når advokaten skal forsvare en han selv mener er skyldig. Forsvarerens oppgave er å sørge for at det foregår en skikkelig prosess. Dilemmaet oppstår dersom advokatens personlige oppfatninger gjør at han ikke klarer å gi klienten det uavhengige forsvaret han har krav på. I så fall bør advokaten avstå fra å ta saken, sier Helge Tveit i Advokatforeningens etikkutvalg.
På medisinstudiet er etikk inkludert i to emner i første semester og i et emne i femte semester, ifølge UiOs egne nettsider. I 6.-12. semester er ikke etikk et tema.
Kjartan Koi, leder for Medisinsk studentutvalg (MSU), mener det er et problem at undervisningen i etikk vektlegges i begynnelsen av medisinstudiet, når behovet er størst mot slutten.
– Først mot slutten av studiet møter vi etiske dilemmaer. Nettopp når vi trenger oppfriskning og debatt rundt etiske problemstillinger, så er ikke tilbudet der. Dette er et paradoks. Det er ikke alt man husker fra undervisningen vi fikk om etikk på første året. Mye har falt ut.
«Skjult» etikkundervisning
– Etikk griper inn i alt vi gjør som leger. Det gjelder alt fra å skrive legeerklæringer og resepter, til å vurdere grensen for livreddende behandling ved svært alvorlige skader. Vi må hele tiden veie vår forpliktelse overfor den enkelte pasient, opp mot forpliktelsen vi har til samfunnet, når det gjelder å unngå å belaste det med unødvendige, kostbare behandlinger og utredninger. Det er få grupper som har blitt tildelt så mye ansvar, og som har så stor tillit i samfunnet som leger. Det ligger en voldsom etisk forpliktelse i å forvalte denne tillitserklæringen og disse ressursene på en god måte, sier leder i Rådet for legeetikk, Trond Markestad.
Leder i Norsk medisinstudentforening Lars Henrik Mariero mener etikk har en større plass enn det som kommer frem av timeantallet som angis for etikkundervisningen på medisin.
– Det er mye etikk i den kliniske undervisningen som ikke måles i rene etikkforelesninger. Jeg mener det handler mer om holdning enn timeantall. Forelesningsformatet er ikke optimalt, det er bedre å ha etikk integrert i undervisningen gjennom arbeid i små grupper, sier Mariero.
Heller ikke Koi i MSU klager på etikkmengden.
– Personlig har jeg ikke savnet mer undervisning i etikk. Undervisningen vi får er brukbar, men det kan være ønskelig med mer faglige diskusjoner om aktuelle etiske temaer, mot slutten av studiet, sier han.
Etikk til økonomene
Også ekspertene er enige i at det er behov for en større vektlegging av etiske temaer i profesjonsutdanningen.
– Behovet er nok større enn etterspørselen. Det beste ville vært en gyllen middelvei. Det bør reflekteres mest mulig rundt etiske problemstillinger knyttet til profesjonen, uten å slite ut temaet ved å moralisere alt mulig, sier Brinkmann ved BI.
– Det har vært økt fokus på etikk i alle profesjonsstudiene de siste årene. Men å inkludere et etikkurs i det obligatoriske opplegget er ikke tilstrekkelig. Den store utfordringen ligger i å integrere etikken også i de øvrige fagene, sier Cappelen ved NHH.
Brinkmann er enig.
– Idealet er å ta opp etiske problemstillinger i alle fag, men dette kan være vanskelig å gjennomføre.
– Økonomer kommer ofte i situasjoner hvor for eksempel hensyn til eierens ønske om høy lønnsomhet, kommer i konflikt med hensynet til andre berørte parter. Man må være trenet for å håndtere slike dilemmaer, sier Cappelen.
– Etisk bevissthet i jobbsammenheng handler om å kunne reflektere over egne etiske standpunkter og grenser. Hvis du for eksempel blir bedt om å være med på å markedsføre et produkt som du vet kan ha farlig eller uheldig virkning, bør du være i stand til å argumentere for hvorfor du ikke vil være med på jobben, sier Brinkmann.