Tenkende studenter?

Etter noen år som student ved Universitet i Oslo føler jeg at det er på tide med et oppgjør. Jeg hadde store forventninger til det å skulle bli student. Endelig skulle jeg entre de akademiske kretser hvor tenkning ble satt høyt. Trodde jeg i hvert fall.

Jeg må si at jeg ble dypt skuffet. Tenkning blir satt høyt ved universitetet, men jeg ble skuffet over at det så å si ikke var, og fremdeles ikke er, rom for min selvstendige tenkning. Det eneste jeg og tusenvis av andre studenter gjør når vi skriver kvalifiseringsoppgaver er å referere hva pensumforfattere tenker. Kvalifiseringsoppgaver som ikke har noen verdens betydning for vurderingen av studenters kvalifikasjoner. Det er bare en liten omvei til eksamen. Mest sannsynlig en skoleeksamen hvor du på tre, fire eller seks timer skal skrive et essay hvor du redegjør og drøfter et eller annet fra pensumlitteraturen. Det er hukommelsestest og ikke en test av kritisk og analytisk tenkning. Så kan en spørre seg: Hva slags studenter ønsker vi oss? Og, hva slags studenter får vi med dagens praksis?

«Nordisk litteratur 1800-2000» er et godt eksempel. En skulle ikke tro det at det var mulig å ha skoleeksamen i et litteraturemne, men det skjedde høsten 2007. Langsvarsoppgaven var å analysere Knut Hamsuns Sult (1890). Ingen hjelpemidler tillatt. Så sitter du der, skal analysere en roman, men du har ikke romanen for hånden. Er det en test på hva du kan, eller er det en test på hva du kan huske?

Jeg er av den oppfatning at en tekst trenger tid for å modnes, men på skoleeksamen er det knapt tid til å tenke gjennom hva en skriver. Gode tekster er gjennomtenkte tekster, og det gjelder også eksamensbesvarelser.

Så, hva slags studenter ønsker vi oss da?

Selvstendige, tenkende studenter med gode kritiske og analytiske evner, eller en gjeng Daniel Braut-er som bare sier videre det andre har tenkt og sagt?