Om gapet mellom ideal og praksis

Det er flott at Anders Jupskås og Kim Rudi Dreyer engasjerer seg og slår et slag for metodeundervisning. Mens Anders Jupskås mener at metode er en viktig del av statsvitenskapen, forsøker Dreyer å oppmuntre bachelorstudenter til å studere metode. Dette er imidlertid en avsporing fra debatten jeg skisserte i min kommentar i Universitas for to uker siden, og ingen av bidragene kommer med forslag til hva universitetet kan gjøre for å møte det jeg mener er en stor utfordring: Universitetet sender ikke klare nok signaler om hvem det vil være for. Alt for mange studenter forventer å få noe annet enn det universitetet har å tilby.

Jupskås har mange gode tanker om hva et universitet bør være og hvorfor studenter bør søke på universitetet. Han mangler derimot forståelse for hvorfor den jevne student faktisk ender opp med å søke seg hit. Jupskås avrunder sitt innlegg med at «hvis du som student ikke liker vitenskapelig teori og metode, er nok ikke universitetet stedet å studere». Men det er ikke nødvendigvis slik at de som ikke er interessert i en «vitenskapelig tilnærming» styrer unna universitetene.

Den jevne norske ungdom som kommer rett fra videregående har lite grunnlag for å danne seg et bilde av hva som skiller en universitetsutdanning fra andre typer utdanning. Sammenlignet med realfag er det ikke i statsvitenskap like innlysende for ferske studenter at man trenger en vitenskapelig metode for å argumentere rundt samfunn og politikk. Det finnes per i dag ingen mekanismer som plukker vekk de søkerne som kanskje egentlig er ute etter en annen type utdannelse.

Statistikken viser også at noe er galt. Under halvparten av de som begynner på SV fullfører en bachelor her (NIFU-Step 2005). Institutt for statsvitenskap har lenge slitt med søkertallene til master. Og 33,6 prosent av SV-studentene bytter til en høyskole etter å ha begynt på Universitetet i Oslo (NIFU-Step 2005). Dette er en indikasjon på hva det er disse studentene misliker ved universitetet: Den avgjørende forskjellen mellom en høyskole og et universitetet er jo nettopp det at universitetet i større grad legger vekt på vitenskapelig teori og metode.

Dette er situasjonen jeg beskrev i den første delen av min kommentar. Og nei, Jupskås og Dreyer, jeg sier ikke med det at det er slik det bør være, eller at universitetet bør tilpasse seg studenters etterspørsel og kutte ned på metode eller opprette flere trendy grader i lekker innpakning. Det jeg sier er at universitet sender feil signaler om hvordan utdannelse det tilbyr. Universitetet vil markedsføre seg som hipt og trendy. I min kommentar nevnte jeg reklamekampanjen på byens trikker og T-baner som eksempel. På utdanningsmesser har universitetet tidligere markedsført seg med en mobil kaffebar som deler ut gratis latte for å oppmuntre elever til å søke. Og for et noen år siden ble det kjørt særdeles uakademisk kinoreklame som endte opp med å gjøre underverker for søkertallene.

Jeg mener dette er å tiltrekke seg studenter på feil premisser.