Nødbluss fra lesesalen
Det var med store forventninger og stjerner i øynene vi begynte på det nystartede studieprogrammet Internasjonale Studier (Inter) for fire år siden. Vi gledet oss til å forstå internasjonale problemstillinger på tvers av de gamle disiplinene. Problemstillinger så komplekse at de ikke kan forstås fullt ut basert bare på én disiplins tilnærming. Vi skulle analysere politikk og samfunn ut fra ulike perspektiver: Statsvitenskap, økonomi, historie og folkerett. For oss var ikke verden inndelt etter instituttgrenser. Vi ble raskt innhentet av den sørgelige realitet. Det fantes ingen tverrfaglighet på SV, kun en ambisjon om det.
Nå er også ambisjonen borte. Fakultetet nøyer seg med «flerfaglighet». Det er fortsatt de tradisjonelle sperrene mellom disipliner som gjelder. Inter har en verdi i seg selv, men mest på grunn av studentene som søker seg dit. At universitetet ikke får til tverrfaglighet i praksis, betyr ikke at det er meningsløst. Vi ønsker oss et bedre studium. For å få til det trengs høye ambisjoner og en vilje til å skape endring.
Inter er det studieprogrammet på SV som har høyest inntakskrav. Studentene er blant de beste på studiepoengproduksjon og gjennomføringsgrad, og oppnår svært gode resultater. Dette skyldes ikke noe universitetet gjør for oss, men kommer ene og alene av studentenes egen motivasjon og dyktighet, samt et studiemiljø preget av samarbeid og høye ambisjoner. Helt siden opprettelsen av programmet har studentene selv påpekt mangler og problemer ved studiet: Tverrfaglighet som ikke finnes, uklar faglig vinkel etter endt førstesemester, følelsen av å være kasteball mellom ulike institutter der ingen egentlig ønsker oss eller er villig til å satse på oss. Programmet har bare to egne emner, et i første og et i siste semester. Resten av tiden er vi overlatt til oss selv. Fakultetet møter oss med en kald skulder. Det vil ikke satses en eneste krone på videreutvikling av programmet. Med en slik holdning fra SVs side kan man ikke regne med at de gode resultatene vil holde seg. Før eller siden vil vordende studenter oppdage at programmet lover mer enn det holder.
Hva sitter vi igjen med etter endt bachelor i Inter? Mange statsvitenskapstudenter kopierer vårt studieløp, noe som tyder på en høy etterspørsel etter denne typen studium. I Europa og USA er internasjonale studier anerkjent som et selvstendig og relevant fagfelt. Men for SV er vi et bastardbarn det ikke er verdt å satse på. Fakultetet har åpenbart ikke andre ambisjoner enn å samle en haug med emner og kalle det en grad, fortrinnsvis så billig som mulig. I beste fall blir dette en god kombinasjon av emner der studentene selv må finne sammenhengene.
Men én ting er unikt med Inter – det gode studiemiljøet i en liten gruppe der man hjelper hverandre opp og fram. Vi har et unikt miljø som burde være alle studenter forunt. Studiet er verdt å beholde, men bare dersom man er villig til å forbedre det. De gode resultatene kan ikke forbli en sovepute – kvalitet koster.