Metode og akademisk dannelse

Metodefagenes tilstand og begrunnelser for deres nødvendighet har vært mye diskutert i det siste, et godt tegn på kritiske og engasjerte studenter. I den anledning vil jeg rette fokus mot et fakultet som ikke har metodefag i det hele tatt; Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) har ikke Ex.fac. Jeg trodde og håpet at Ex.phil. og Ex.fac. sammen utgjorde en generell akademisk dannelse felles for alle studenter.

Hovedspørsmålet på fagkritisk dag på MN var om logikk skulle innføres i Ex.phil., etter ønske fra studenter selv. Dette uttrykker en mangel i MN's studieprogrammer. Denne mangelen kan rettes opp, og studentene får et bedre studium ved innføringen av faget Ex.fac. på MN. Slik Ex.fac. var lagt opp ved Det humanistiske fakultet (HF) høsten 05 besto det av én felles og én studiespesifikk del. Fellesdelen var i vitenskapsteori, som inkluderer argumentasjonslære og vitenskapsmetode, sett i vitenskapshistorisk perspektiv. Dette danner den kritiske og reflekterte holdningen, samt evnen til å argumentere vitenskapelig, som vel er en forutsetning for alle studier. Den skal MN-studenter være foruten. Vitenskapelig metode er bredere enn den fagspesifikke som er inkorporert i fagene på MN; førstnevnte er fundamentalt kritisk mens sistnevnte er dogmatisk. Hvorfor trenger ikke MN-studenter dette?

Skal logikk innføres i Ex.phil. må det nødvendigvis gå på bekostning av det nåværende pensum, et pensum som ikke kan kuttes ned ytterliggere. I den studiespesifikke delen av Ex.fac. er det naturlig plass for logikk, men resonnering er imidlertid mer enn formallogikk, og formallogikk uten vitenskapsteori mister all kobling til den verden studentene studerer. Hva med å la dem bryne seg argumentativt (og formallogisk) på eksemplene fra vitenskapshistorien?

Skulle ikke Ex.fac. og Ex.phil. ha en forberedende funksjon på studentene? På MN er Ex.fac. ikke-eksisterende og Ex.phil. anbefales å ta i siste semester, som en slags usunn dessert. Mellom fakultetene forsvinner den felles generelle akademiske dannelsen fordi studiet ene og alene skal tilpasses arbeidslivet. Hvilke idealer skal universitetet legge studieprogrammene opp etter?

På den nevnte fagkritiske dag ble Ex.phils rolle betegnet av professorer som sosialiserende. Er det blitt tabu å snakke om Ex.phil. og Ex.fac. som dannelsesfag?

Det skal nevnes at HF har gått bort fra vitenskapsteoridelen i Ex.fac.-pensumet og at hovedkritikken på Studentforum 5. mars gjaldt nettopp det. Studentene vil ha det.