Velkommen, fadderbarn! I fire timer.

Med litervis av antibac, hookenekt og alkoholforbud skal universitetene og høyskolene i Oslo gjennomføre fadderuken. Men hva får man ut av en lipsync over Zoom eller fire timers sosialisering på god avstand i Frognerparken? Vil nye studenter få venner, eller blir årets fadderuke kun en øvelse i smittevern?

– Delta på det som er, selv om det kan virke skummelt å hoppe inn i et Zoom-arrangement uten at du kjenner noen.

Det er rådet fra Torhild Joa, en av to faddersjefer for det Humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun og Jonas Veland er optimistiske for fadderuken, selv med korona og smittevern pustende i nakken.

– Da har du i hvert fall muligheten til å få noen navn og noen ansikter som vil lette veien inn på campus, tilføyer Joa.

Om et halvt eller helt år, vil det igjen være mulig å møtes på campus som normalt. Håper de.

– Hvis man deltar på de mulighetene man får nå, vil den overgangen bli lettere, sier Veland.

Lenge planla faddersjefene for to løp: fysisk og heldigitalt. Nå blir det en kombinasjon, og maks 20 studenter per faddergruppe.

– Tror dere nye studenter får noe utbytte av de digitale løsningene?

– Det viktigste er at man skal kjenne noens ansikt. Hvis du har snakket med noen digitalt er det lettere å si hei når man møter dem, sier Joa.

Ingen fadderuke på BI i år: BI og Politi­høg­skolen avlyser fadderuken i Oslo

– Det er i hvert fall håpet, kommer det fra Veland.

Og faddersjefene har fått smaken på hva Zoom har å tilby. En av fadderne hadde «et skikkelig godt forslag», skal vi tro Veland:

– På onsdag skal vi ha lipsync-battle over Zoom.

Hookeforbud og alkoholfrie fester

De av oss som har noen studiesemestre på baken, husker kanskje gamle HiOAs «hookeforbud» på journalistutdanningen for tre år siden. Årets restriksjoner er noe mer omfattende – nå vil det ikke engang hjelpe å søke seg over til Høyskolen Kristiania (HK). Avstanden er kommet for å bli.

Thea Våle Trovi er med i fadderstyret for helsefag ved Oslomet. Utenom smittevernrådene fra FHI har ikke Oslomet lagt restriksjoner på fadderuken, men de har tatt grundige forholdsregler.

– Alle de fysiske arrangementene med mer enn 20 personer er alkoholfrie, forteller Trovi.

Sykepleierstudiet skal ta inn 600 nye studenter, og dermed må fadderbarna få møte faddergruppene sine digitalt første dagen. Alt av uteliv er avlyst, men Oslomet skal blant annet arrangere sentrumsløpet, en rebus i Oslo, og «Talentiaden», en talentkonkurranse «der alle er stjerne».

Fadderuke eller smittevernkampanje?

«Fadderukene er litt skumle», sa overlege Preben Aavitsland til NRK tidligere i sommer.

Leder for HKs fadderuke, Eline Vøiby, deler ikke frykten. Hun tror fadderuken kan styrke dugnaden og fokuset på smittevern. Det trumfer nemlig alt – også det sosiale.

– I lys av situasjonen med økende smitte, avlyser vi alle planlagte kveldsarrangementer på utesteder i byene, sier Vøyby.

Ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) blir det heller ikke mye uteliv, men nok av fysiske arrangement, til tross for at UiO sentralt har valgt å holde sine overordnede arrangement digitale.

Nedtur for faddergruppe ved UiO

To studenter i karantene: UiO avlyser fadder­ar­ran­ge­menter

Hanna Sunde Bakka, faddersjef for SV ved UiO, forteller at hun er opptatt av å bevare studiestarttradisjonene.

– Men man kan ikke ha en god uke som ny student hvis man er redd for å bli smittet eller usikker på opplegget, sier hun.

– Er fadderuken en smakebit på resten av studietiden og en annerledes måte å sosialisere på?

– Det er vanskelig å si, men etter en sommer der vi ser at mange har sluppet seg løs, har vi alle godt av å komme tilbake til godt smittevern.

Øleffekten

En som har forsket på fadderuken og beruselsens betydning for studentlivet sammen med kollegaer, er Inger Eide Robertson, sosiolog og ansatt på Kompetansesenter Rus og stipendiat ved Universitetet i Stavanger. Hun mener det er risikofylt å digitalisere mye av fadderuken.

– Utrolig mange har behov for å koble seg på nye fellesskap i møte med universitetslivet, sier Robertson og viser til at ensomhetsstatstikken er høy blant studenter.

– I forskningsprosjektet fra 2010 fant vi ut at det var veldig mange som erfarte at bruk av alkohol blir viktig i fadderuken for å klare å knytte seg til andre mennesker.

Med restriksjoner blir det vanskeligere, på en spontan og uformell måte, å fortsette å koble seg på de nye bekjentskapene, mener Robertson. Da vil det fort smuldre opp.

Hun forklarer at det ikke er så mye selve alkoholen, som det er å skape situasjoner som gir opphøyet stemning, som gir følelsen av å være del av en helhet.

– Restriksjonene gjør det vanskeligere å skape sammenkomster hvor det kan skapes høy stemning, gjerne med musikk og dans, sier hun.

– Ut fra den tankegangen mener jeg det er en reell fare for økt ensomhetsfølelse. Universitetene bør legge til rette for å erstatte det studentene mister, og de som jobber med psykisk helse må være på ballen.

Eivind Grip Fjær, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap på UiO, har forsket på drikking og festing – og er av en litt annen oppfatning en fagfelle Robertson.

– Er det én generasjon som skal klare å være sosial uten å være fysisk samlet, er det denne, mener Fjær.

– Selvsagt blir det vanskeligere å knytte uformelle kontakter digitalt. Men mange har nok gjort noe lignende før. Det gjelder å være frampå og benytte de sjansene man har, sier han.

– Kanskje oppdager man andre deler av studentkulturen tidligere. Men ølen er trygg og lavterskel, så det er mulig man må være litt tøffere.

– Det er ditt råd?

– Når man blir nervøs, kan man tenke at den teite følelsen ikke skal stoppe en i å få en fin start på studiene.

Tror folk vil bryte reglene

Vestkantungdom har fått avisoppslag dedikert til sine enorme hjemmefester, helseministeren skriver dikt til norsk ungdom om ansvar, Oslo-politiet truer med bøter for parkfester, BI har etter to dager avlyst fadderuken, mens UiO har avlyst enkelte fadderarrangementer etter at to studenter har vært i nærkontakt med en smittet. Smittetallene stiger igjen, og universitetenes fadderledere har fått harde krav fra øverste hold. Men hva tenker fadderbarna?

En av årets ferske studenter er Astrid Finstad, som skal studere kunsthistorie og visuelle studier ved UiO.

Hun lar seg ikke skremme.

– For meg er det viktig at vi forholder oss til smittevernreglenene, og så lenge vi gjør det tenker jeg det er verdt å være med på fadderuken, poengterer Finstad.

Mathias Jørgensen skal begynne på internasjonale studier ved UiO, og er klar for en fadderuke som skal gjøre ham kjent med fag og folk.

– Er du redd for smitte?

– Det er vel heller at jeg ikke er så klar for å møte nye mennesker. Sånne bli-kjent-leker er ikke akkurat favorittaktiviteten min. Men smitte tar jeg egentlig ganske rolig, forteller Jørgensen, som har sine tvil om hvor godt folk vil følge reglene:

– Jeg vet av erfaring fra den siste måneden på videregående at folk nok ikke kommer til å overholde alle reglene, sier han.

– Men for de fleste er ikke det å bli kjent med noen basert på fysisk nærkontakt.