Vi burde ikke måtte lage fluktruter, bare fordi vi er kvinner

Dette er et leserbrev. Det gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fadderuken er i gang, og mange unge skal for første gang ut og oppleve hva Oslos natteliv har å by på. Det er tid for pub-crawls, sene kvelder på dansegulvet og hjemmefester med faddergruppen. Og mens de fleste vil få noen fantastiske første uker, vil dessverre flere stå igjen med ubehagelige opplevelser.

For utrygghet er dessverre normalt i bybildet. Det som er tenkt til å være en morsom natt på byen for noen, kan ende med et mareritt. I fjor kunne vi lese at 17 unge kvinner ble forfulgt og overfalt i løpet av fire måneder i Oslo.

Mange av oss har fått råd fra foreldre som “ikke drikk for mye”, “gå alltid sammen med venner hjem fra byen” og “send melding når du er hjemme”. Vi er sikre på at disse rådene er gitt i beste mening, men som kvinne er det er frustrerende at vi forventes å dra på byen med en frykt for å bli fulgt etter, overfalt eller miste våre liv. Det er frustrerende å måtte si nei til den siste ølen for ikke å virke beruset på vei til bussen. Det er frustrerende å måtte unngå å lytte til musikk, fordi vi alltid må være beredt og følge med på omgivelsene. Det er frustrerende at vi ikke engang kan føle oss trygge i en taxi på vei hjem fra byen.

Etter kampanjen #TextMeWhenYouGetHome, som florerte på internett i starten av 2021, fortalte tusenvis av kvinner verden over sine personlige opplevelser av å være redd for å gå hjem fra byen. Vi har selv følt på utryggheten i Oslos gater på nattestid. Vi har lagt fluktruter for å komme oss bort fra personer som har fulgt etter oss fra et utested. For å unngå å måtte gå alene hjem fra byen har vi fått kompiser til å følge oss hjem, eller simpelthen blitt hjemme. Vi har til og med funnet opp fiktive relasjoner til fiktive menn, fordi de fiktive mennene har større respekt enn oss på byen.

Man må kunne føle seg trygg i Oslos gater uavhengig av kjønn. Men i dag risikerer kvinner å bli drept og voldtatt, bare fordi de er kvinner.

Det er flere tilsynelatende åpenbare løsninger på dette problemet: bedre gatebelysning, flere natteravner, gode busstilbud.

Men først og fremst må vil gå til roten av problemet.

Vi må slutte å å rette fokus mot kvinners klær, alkoholinntak og fremtreden. Heller må vi spørre: Hvordan kan vi endre de dyptgående samfunnsstrukturene som bidrar til å opprettholde en kultur der vold og seksuelle overgrep mot kvinner er utbredte hendelser?

I stedet for å legge ansvaret i kvinnens hender, må vi legge det der det hører hjemme. Vi må ta menns vold mot kvinner seriøst og aktivt jobbe for å bekjempe dette samfunnsproblemet.

Vi må skape et samfunn der byen er trygg for alle, uavhengig av kjønn. Vi må fremheve respekt og samtykke som elementært for alle relasjoner - for alle kjønn. Vi må øke fokuset på samtykke og grensesetting fra ung alder, spesielt gjennom seksualitetsundervisning i skole og barnehage. Det er alltid gjerningspersonen, aldri offeret, som er skyldig i voldtekt og andre seksuelle overgrep.