Exphil må bli relevant igjen

I forrige ukes Universitas kunne vi lese om opphetet uenighet om hvilke gamle døde menn som skal stå på pensumlisten til exphil. Det er en interessant debatt, men en debatt jeg skal la ligge her. Men Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ber nå Det humanistiske fakultet om å endre organiseringen av exphil. Søknaden legger opp til en gjenopplivelse av akademisk dannelse og kritisk tenkning. Det er strålende nytt.

Exphil er en unik mulighet til å gi alle studenter ved UiO et solid felles fundament. Denne muligheten har i senere år blitt brukt på en dårlig måte. Lesing av originaltekster fra filosofien dreper den akademiske lysten heller enn å fremme den. Studentparlamentet har i flere år jobbet for at akademiske ferdigheter skal være en del av pensum. Hvis søknaden går gjennom vil seminarundervisningen gå til å utvikle studenters akademiske forståelse og kritiske tenkning, istedenfor å gjenta filosofipensum fra forelesningene.

Bernt Hagtvet skrev i en kronikk i Aftenposten i 2007 at «gjennom svekkelsen av metode- og saklighetslæren kan vi få et folk av akademiske barbarer som bare skiller seg fra de opprinnelige barbarer ved at de kan lese». Den foreslåtte nye organiseringen av exphil gir oss endelig akademisk dannelse og kritisk tenkning tilbake i faget.

Det er få ting vår generasjon trenger mer enn akademisk dannelse og kritisk tenkning. I gamle dager stod Arne Næss sin «En del elementære logiske emner» som en bauta på pensumlisten. Det er på høy tid at studenter igjen trenes i å tenke kritisk og strukturere argumentasjonen sin på en god måte.