Systematisk læring

Det er gledelig å lese at Bjørn Erik Rasch og Lawrence Rose ved Institutt for statsvitenskap deler vårt syn på viktigheten av fagevaluering (Universitas 17. februar). Professorene hevder imidlertid at vi i vårt innlegg 10. februar kom med feilaktige påstander knyttet til metodefaget på masterprogrammet i statsvitenskap.

Rasch og Rose bruker mye plass på å angripe påstander om kutt i seminarundervisning og høyt frafall. Tallene vi baserte oss på var hentet fra Studentweb, som vi registrerer at har blitt oppdatert etter at innlegget ble skrevet. Det er imidlertid mangelen på evaluering av emnet som var hovedpoenget i innlegget, og hvorvidt påstandene er riktige eller gale, rører ikke ved sakens kjerne.

Det interessante er at Rasch og Rose bekrefter vårt inntrykk av at Institutt for statsvitenskap anser tilfeldige tilbakemeldinger fra studenter som tilstrekkelig fagevaluering. Professorene skriver for eksempel at ansvarlig for emnet har «møtt studentene til «grøtlunsj» hver fredag – altså en form for midtveisevaluering». Det fortjener emneansvarlig også ros for. Det blir likevel merkelig å se på et slikt uformelt treffpunkt som evaluering når det samtidig ikke eksisterer noen former for formell evaluering.

Dersom evaluering skal fungere som et utviklingsverktøy for instituttet, må det gjennomføres systematisk. Det holder ikke med en generell oppfordring om å gi tilbakemeldinger. En survey, som gjennomføres på siste forelesning, vil sikre studentenes anonymitet, samtidig som vi får mulighet til å gi konstruktive tilbakemeldinger på ulike sider ved emnet. Dermed kan også instituttet etablere en systematikk mellom det å oppdage svakheter og det å sette inn tiltak. Uten denne systematikken vil det i stedet være instituttets opplevde kvalitet som avgjør eventuelle endringer i emnet, og ikke studentenes faktiske erfaringer. Vi håper instituttet tar debatten.