EU setter kunnskap på dagsorden

I innlegget «Meld Norge inn i Bali» spør forfatteren om utenlandsstudier er en selvstendig grunn for at Norge burde melde seg inn i EU. Vi mener det føyer seg i rekken av mange grunner for norsk deltagelse i EU. Utvekslingsmulighetene som EU har lagt grunnlaget for i Europa er bare et ledd i en prosess for å gjøre vår verdensdel ledende innenfor kunnskap og forskning.

EØS-utredningen viser EU har vært viktig for å sikre norsk deltakelse i de viktigste initiativene på forsknings- og utdanning. Dette innebærer et mål om å etablere Europa som et felles kunnskapsområde med fri flyt av kunnskap, forskere og studenter, også kalt den femte frihet. Etter inngåelsen av EØS-avtalen ser vi at forskning og høyere utdanning har fått større politisk oppmerksomhet på europeisk nivå og samarbeidet i EU-regi har vokst i omfang og budsjett. EU setter kunnskap på dagsorden.

Slik jeg leser Kihls argumenter sitter jeg igjen med noen spørsmål: Er det et problem at EU har lagt til rette for et tettere og dypere overnasjonalt samarbeid på utdanning og forskning? Mener forfatteren at dette samarbeidet fratar norske studenter muligheten til å dra til andre verdensdeler? Ser Kihl virkelig på EUs utdanningssamarbeid som en trussel for norske studenters muligheter å bli kjent med de utenfor Europa?

Jeg tror rett og slett nei-siden har misforstått litt hva samarbeid egentlig er: EU handler om å løse de store, grenseløse problemene med overnasjonalt samarbeid; det handler om de små tingene som gjør at du og jeg slipper grensekontroller, visumsøknader og å bekymre oss for at graden vi tar i Polen skal bli godkjent i Norge. I det europeiske samarbeidet finnes det noe for alle; studenter, arbeidere, næringer og miljøforkjempere. Å bruke utvekslingsmulighetene som et selvstendig argument synes jeg er helt legitimt, fordi jeg synes utdanning og en kunnskapsrik befolkning er viktig; det danner grunnlaget for like muligheter uavhengig av nasjonalitet og økonomi. At det er EU som har tatt initiativet til å oppnå dette kan ikke engang nei-siden gjøre til noe negativt.

Vi på ja-siden er også for økt internasjonalt samarbeid, men en viktig forskjell er at vi ser på Europa som et naturlig sted å starte. Vi tror ikke dette setter en stopper for at norske studenter også får et møte med verden utenfor Europas grenser. Men for all del; meld Norge inn i Bali! Kihl ser tydeligvis ikke forskjell på å ta en grad på Sorbonne, og det å ta ex-phil på Bali!