En mer aktiv Europapolitikk?
Det er på tide at noen utnytter handlingsrommet EØS-avtalen åpner for, slik at norske interesser blir forsvart på samme måte som EU-medlemslandene forsvarer sine interesser daglig i EUs institusjoner, mener Studenter for EU Oslo.
Høyre gikk til valg på å føre en «mer aktiv Europapolitikk» og har allerede kommet et stykke på vei med den nye regjeringen i å aktualisere dette politikkområdet. For det første er det klart at vi i denne Stortingsperioden slipper en såkalt «selvmordsparagraf» som legger lokk på en svært viktig demokratisk debatt. For det andre er et symbolsk tiltak allerede gjennomført, nemlig utnevnelsen av en statsråd ved SMK med koordineringsansvar for EØS-saker og Norges forhold til EU. Kall det gjerne en «Europaminister».
Likevel er det mye som gjenstår, mye som vi ikke kan forvente bli gjort på to uker, eller to måneder for den saks skyld. Blant annet håper vi at den nye regjeringen på lang sikt vil innføre tiltak for å øke kunnskapen om EU og EØS-avtalen i grunnskolen, som er skremmende mangelfull. At forholdet mellom EU og Norge får den oppmerksomheten den bør ha i samfunnsfagspensum på skoler landet over.
Likevel vil det aller viktigste for den nye regjeringen, og spesielt for statsråd Vidar Helgesen, på kort sikt være å vise nøyaktig hva som menes med «en ny og offensiv Europapolitikk». EU og EØS er kun nevnt med to setninger i regjeringsplattformen – og å se for seg et helt politikkområde ut fra disse to setningene kan ikke bli noe mer enn en gjettekonkurranse. Vil vi få en omkamp på Datalagringsdirektivet? Hva skjer med Postdirektivet? Og vil norske embetsmenn ane noe mer om hva som foregår i Brussel i dag, og ikke bli overrasket når nye direktiver blir oversendt dem år etter at de er vedtatt?
Det er på tide at noen utnytter handlingsrommet EØS-avtalen åpner for, slik at norske interesser blir forsvart på samme måte som EU-medlemslandene forsvarer sine interesser daglig i EUs institusjoner. Dette blir nå Helgesens jobb. Vi i Studenter for EU Oslo ønsker at den nye regjeringen tar dette arbeidet på alvor og virkelig går inn for å ta tak i Europapolitikken. Det er nemlig plass for en norsk stemme i Brussel.