EU: En selvdestruerende liberal drøm

Godt nyttår!

Etter en lang eksamensperiode og en god juleferie, så er det endelig på tide å svare Universitas journalist, Magnus Grundstad, som snakker om at vi i Ungdom mot EU rir våre kjepphester, men viser sin egen ride-evne for EU ved å neglisjere de genuine bekymringene våre som fortsatt står etter 30 år. Det er fint å se at debatten blomstrer og at folk engasjerer seg, selv om man ikke er enige!

Bortsett fra de nedlatende kommentarene han slenger ut, så synes jeg det er litt spenstig at Grundstad bruker EU-ønsket til Ukraina, Moldova, og Georgia som antydende argumenter for at Norge burde gå inn i unionen, når han selv sier at de er under sterkt angrep fra Russland og ser etter en liberaldemokratisk motpol. Sist gang jeg sjekket så var Norge et liberaldemokrati på toppen av demokratiindeksen i verden, og heller ikke under sterkt angrep fra Russland. Disse landene er i ekstremt tøffe situasjoner og trenger desperat hjelp. Derfor blir det helt feil å sammenligne dem med Norge. 

EU er, til dags, blitt en selvdestruerende fantasi skapt av liberale føderalister som tror at det ikke har noe å si hvor industrien ligger, i et Europa som holder på å bli mer høyre-radikalt. Når det kommer til hvordan man skaper et høyre-radikalt Europa, så gjør EU alt riktig. Listen er lang, men her er noen punkter: Stagnerende økonomi, industriell død, innvandring som overgår kapasiteten, sosiokulturell nedgang, individualisering, og ikke minst en politisk og økonomisk elite som er frakoblet befolkningens meninger og smerter.

Grundstad bruker EØS-avtalen som argument for å gå inn i EU. At det er udemokratisk å være med i EØS har han helt rett i, men mener han da at vi burde ut av avtalen hvis vi ikke går inn i EU? Det sikre er at et EU-medlemskap er udemokratisk. 

Jeg kan være med på at EU til en viss grad er en demokratisk organisasjon. Medlemskap er likevel i praksis en fraskrivelse av selvrådemakt fordi man gir bort demokratiet sitt til andre som ikke har noe med landet å gjøre. Norge ville fått et antall på 12-15 seter i et parlament med 720 seter. Det er maks to prosent. Når man integrerer en mindre stat inn i noe som ligner en føderasjon, så får den staten de-facto mindre makt over seg selv. Dette er ingen banebrytende logisk konklusjon. 

Så hva er løsningen på dette demokratiske underskuddet? Definitivt ikke å bli med i EU der vi ville fått virtuelt null påvirkningskraft. Kanskje Grundstad kunne tenkt seg å reforhandle EØS så vi ikke blir snikintegrert når folket, via folkeavstemning, har sagt nei to ganger? Det er et klart nei-flertall i befolkningen angående EU, men dette gjenspeiles ikke på Stortinget.