– Et levende eksempel på en annen måte å eksistere på

– Det er et sted jeg kan være hele meg. 

Slik beskriver Theo Mekonnen Myking (24) ballroom-miljøet i Oslo. En voksende undergrunnskultur hvor skjevhet, selvsikkerhet og minoriteter er normen. Bak de rosa solbrillene og det blekede håret er en gutt som lenge undertrykket sider ved seg selv: 

– Som både mørk og skeiv, har jeg møtt mye motstand i samfunnet, som har gjort at jeg har prøvd å tilpasse meg majoriteten, forklarer han.

Myking er en del av ballroom-huset The Legendary Kiki House of Angels - Norwegian Chapter. 

Et tilfluktssted

I et gammelt øvingslokale på Grønland dunker musikken mens medlemmene av The Legendary Kiki House of Angels individuelt øver på morgendagens kategorier. Imorgen skal de nemlig på ball. Vi har møtt fire av husets seks medlemmer. De beskriver seg som en utvidet familie. Et hus skal fungere som nettopp dette. Et støttesystem som tilbyr fellesskap for medlemmene. 

– Vi er der for hverandre, alltid, sier Myking, som går under Ballroom-navnet Teddy Angels.

Universitas møtte Kiki-huset dagen før Shakespeare Kiki Ball Vol. 2, et ballroom-event hvor deltakere konkurrerer i kategorier med tematikker innenfor Shakespeare sitt univers. 

På ballet skal de vise ferdigheter innenfor Vogue Femme, Runway, mote og mange flere kategorier. Vogue Femme er én av tre stiler — sammen med Old Way og New Way — som utgjør Vogue, et performativt uttrykk med feminine bevegelser og poseringer, inspirert av modeller i Vogue-magasinet. Mens du i kategorien Runway skal vise frem mote, stil og attitude mens du går catwalk. 

Sammen beskriver The Legendary Kiki House of Angels ballroom som et tilfluktssted. Et miljø hvor man kan teste ting i trygge rammer, som man kan adoptere videre til livet utenfor. Et trygt rom hvor ingen dømmer deg for ditt uttrykk og personlighet. Dette var også et av utgangspunktene til hvorfor ballroom startet og den første kategorien Realness. Her skal transkvinner (Femme Queens) og transmenn passe inn i de etablerte heteronormative kjønnsnormene. En transkvinne skal under Femme Queen Realness vise at hun er den mest overbevisende stereotypiske kvinnen i kategorien.

– I Harlem på 1900-tallet var ikke ballroom et valg, det var og er en livsstil, forklarer Myking.

Med dette mener han at de marginaliserte gruppene ble utstøtt fra resten av majoritetssamfunnet. Den skeive og marginaliserte delen av befolkningen prøvde å skape et rom hvor de kunne være seg selv, og være trygge sammen. All terminologien innenfor ballroom stammer herfra. Et hus fungerer som en alternativ familie, bestående av en «mother» og en «father» som er erfarne medlemmer av ballroom-scenen, typisk transpersoner, drag-queens eller homofile menn. Disse fungerer som veiledere for husets «children» som blir hverandres «siblings». 

 – Familien blir et støttesystem for de som føler seg utstøtt av konvensjonelle støttesystemer. 

Det sier Georgia May Anta (27), hun etablerte The Norwegian Chapter of the legendary Kiki House of Angels i 2020, og går under ballroom-navnet Gigi Sunshine Angels. Huset strekker seg til 14 land i verden med over 90 medlemmer. 

I Norge har terminologiene en annen betydning: 

– Vi velger å være her fordi vi kan. Det er ikke noe vi må. 

– Hvordan kan privilegerte nordmenn bidra til å opprettholde idealene til den marginaliserte kulturen fra Harlem?

– Vit at du er en gjest, sier Anta, og legger til: 

– Det viktigste man kan gjøre for å hedre ballroom-kulturen, er å hele tiden være bevisst på hvor privilegert man er og plassen man tar.

– Vi må huske hvem som skapte det og for hvem. 

Hun understreker at man burde vite om historien for å representere miljøet på en riktig måte og hedre de som skapte kulturen og historien,

Kjernefamilien 

Samtalen skifter elegant mellom dystre og morsomme temaer. Gjengen sitter i en ring på gulvet mens de forteller om hvordan Kiki House of Angels og ballroom har bidratt til å forme dem og gjøre dem tryggere på seg selv. Da Anta etablerte huset var formålet å etablere en familie. Et sted hvor man kan skape sitt eget samhold. Sitt eget fellesskap. 

– Mange har ikke opplevd et slikt fellesskap utenfor ballroom, forklarer hun. 

Da medlemmene i Angels begynte med ballroom var de såkalte 007, selvstendige, ikke medlem av hus.

– Det var lett å føle seg veldig overveldet og alene, sier Myking. Han har vært medlem av Angels siden 2023. Da han først konkurrerte som 007 ble han chopped. Det er ordet de bruker når man ikke går videre i konkurransen. Enten får man 10s av dommerne eller så er man chopped. 

Etter han ble medlem av Kiki House of Angels har ikke han hatt de samme overveldende følelsene: 

– Man vet at noen har ryggen din, uansett hvordan det går. 

Tydelige retningslinjer

Før Universitas gjennomførte intervjuet med House of Angels hadde de noen klare retningslinjer. De ønsket ikke at artisten Madonna skulle bli brukt som eksempel på den voksende undergrunnskulturen. I 1990 slapp Madonna låten Vogue som satte søkelys på ballroom-kulturen i USA. 

– Hvorfor blir dette en feil fremstilling av miljøet?

– Det er bare utdatert, og ukorrekt. Madonna var aldri en del av det faktiske ballroom-miljøet i New York. De vil ha kunsten vi skaper, men de vil ikke at vi skal representere den.

Det sier Aleksander Varadian Johnsen (27). Han forklarer hvordan ballroom-kultur skapt av brune, skeive og transpersoner blir utvannet og kommersialisert i en form som passer for det hvite majoritetssamfunnet. 

Johnsen går under scenenavnet Ara Angels og bruker han/de/dem pronomen. Ara forklarer at han gjennom ballroom får uttrykt alle de feminine sidene han i mange år undertrykte. Han beskriver ballrooms eksistens som et symbol på at majoritetssamfunnet undertrykker visse mennesker.

– Ballroom er et levende eksempel på en annen måte å eksistere på, en måte som ikke knebler til de etablerte reglene og forventningene i samfunnet. 

Alvorets time

Det ligger en eim av svette og parfyme i det store rommet med den lille, smale scenen. På Rommen scene i Groruddalen har over hundre mennesker samlet seg for å se The Shakespeare Kiki Ball Vol.2, som er arrangert i samarbeid med Det Norske Teateret. Kvelden deles opp etter ni kategorier: Realness for transkvinner og transmenn, New way, Baby Vouge, Runway, Face, Body, Sex Siren, Lipsync og Shake That Ass.

Kveldens konferansier åpner ballet ikledd en herskapelig drakt og høye hæler, inspirert av Shakespeares tid. Før gardinene åpnes for deltakerne, gir han en tydelig påminnelse til alle tilstedeværende: 

– Husk at ballroom ikke er et show.

For Ballroom beskrives ikke som underholdning, men en konkurranse og en livsstil.

Bak scenen står fem av The Legendary Kiki House of Angels sine seks deltakere. Lederen, Anta, deltar ikke fordi hun arrangerer kveldens ball. Pusten er tung og svetten renner nedover pannen, når de går ut på scenen skal de battle om seieren.

Musikken dunker mellom veggene. DJ-en Swedish Mother Silva Angels er fløyet inn for anledningen. I dommerpanelet sitter tre anerkjente ballroom-artister.

Deltakerne går ut på scenen, helt uvitende om hva slags musikk de skal danse til. 

 – Bevegelsene er improviserte og er som en frigjørende følelse som kommer innenfra.

Det er en viktig bærebjelke i ballroomiljøet. Du danser ikke bare for å underholde andre, du danser for deg selv. Alt dette med en politisk undertone: En fuck the patriarchy og white supremacy-holdning, forklarer Johnsen. 

Til tross for at deltakerne beskriver en nervøsitet, lyser selvsikkerheten opp rommet. En etter en, kategori etter kategori, går de ut på scenen. Publikum roper mens deltakerne «gjør sin greie». Får man 10s av alle dommerne er man videre, men får man en chop er man ute. Alle som tør å ta steget ut på scenen har et helt publikum i ryggen. Likevel risikerer de å få en chop.

– Ballroom er ikke for alle, sier Johnsen. 

De forteller at dommerpanelet skal fungere som et symbol på fordommene og kritikken du møter på utsiden. De har derfor «no mercy». Hvis du ikke overbeviser dem, er du ute. På gulvet ligger det løsnegler og svettemerker, rester etter konkurransen som nettopp har utspilt seg på scenen.

– Hvis man kun får støtte og kun ros så er det sjeldent man vokser eller blir tryggere i seg selv, forklarer han. 

Johnsen forteller om hvordan Ballrom har spilt en stor rolle i livet hans utenfor. Han tør å ta med seg tingene han har lært til andre arenaer i livet. Om man får 10s eller chop, er det alltid en lærdom man kan ta med seg på utsiden.

And the winner is…

Under kategorien Face blir Venom Angels introdusert. Selvsikkert og forførende entrer hun scenen ikledd renessansens ensemble. En overdådig, svart og gull detaljert kjole, som ser ut som den er sydd kun for henne, kun for denne kvelden.

Bak aliaset møter vi 29 år gamle Iromie Stephany Warnakulasooriya. Da hun oppdaget ballroom for to år siden, var det som at hun kom hjem. Hun hadde lenge visst at hun var skeiv, men hadde aldri vært en del av et miljø som dette. Iromie konkurrerer i kategoriene Face og Sex Siren under ballroom-navnet Venom Angels.

– Jeg føler at jeg fant ballroom på en perfekt tid. Jeg hadde mange følelser som jeg trengte å få utløp for. 

Det var frigjørende for henne å komme til et sted hvor man kunne være helt seg selv. Hun har tidligere i livet opplevd at hun som brun og skeiv måtte jobbe mye hardere enn andre for å få innpass. Men her kunne hun være hele seg selv og folk hyllet det. 

Under opptreden er det noen som roper ekstra høyt. Medlemmene i Kiki House of Angels har ryggen hennes. Venom Angels går av med seieren i alle kategoriene hun konkurrerer i på The Shakespeare Kiki Ball. 

Sprer vingene

– The next category is Baby Vogue, sier konferansieren, mens første deltaker entrer scenen. Omsider blir det englenes tur. Når gardinen åpner seg for siste gang står tre Angels der. De entrer scenen sammen. Etter duckwalks, catwalks, hands performance, floor performance og spins & dips ender en Angel opp i finalen: Cici Angels. Ropene til resten av huset overdøver musikken. Det er tydelig at de er et lag. 

Men bak en selvsikker attitude og glamorøse bevegelser er et ønske om å gjøre en forskjell:

– Hva gjør ballroom politisk?

– Når man vet hvordan det er å bli undertrykt og misforstått, er det også lettere å stå opp for andre, forklarer Myking, som tidligere beskrev hvordan han i ung alder prøvde å passe inn i majoritetssamfunnets norm. 

Før englene sprer vingene og forlater øvingslokalet på Grønland stiller Universitas et siste spørsmål: 

– Hvis dere skulle beskrevet Ballroom med et ord, hva ville det vært?

– CUNT, roper englene i kor. 

– Feminint, men et skjellsord, sier Johnsen. 

– Det ligger så mye kraft i å eie det ordet.

Han mener at det er et av de «verste» skjellsordet vi har og samtidig synonymt med kvinners kjønnsorgan. Det viser hvor normalisert kvinneundertrykkelse og undertrykkelse av det feminine er, ifølge ham. 

– Ved å ta eierskap til ordet holder vi det feminine som noe kraftig, noe stolt, noe vakkert og noe hellig, det er det beste komplimentet man kan få, avslutter han.