Et glass til?

Et halvfullt rom med dårlig belysning. The Bed’s too Big Without You spiller fra høyttalere. Foten tramper automatisk en rytme, blikket er vendt mot den søte bartenderen og rundt bordet sitter en gjeng med hvert sitt glass i hånda. En gyllen gjennomsiktig væske, små dråper som stiger til toppen, et lag av deilig, mykt, hvitt skum. Nervøsiteten for eksamen erstattes med ølets berusende ro. 

Omtrent slik utspiller en vanlig torsdagskveld seg for mange av Oslos studenter. Men én pils kan lett bli til fler. Ifølge SHoT 2022, Studentens Helse- og Trivselundersøkelse, oppgir hele 41% av norske studenter at de har et risikofylt eller skadelig alkoholbruk, og 51% forteller at de drikker mellom 5 og 9 enheter de gangene de drikker. Når er det studielivets selvfølgelige pils glir over til å bli en vedvarende uvane og et usunt behov?

Faglig farlig?

– Jeg vil si jeg er i den båsen av studenter som har et risikofylt eller skadelig alkoholbruk. Til tider har jeg jo blacket ut, og man vet jo ikke hva man finner på i sånne øyeblikk, sier student Jakob Wiig Ryther i fysikkbyggets foaje på Blindern.

Han forteller at han drakk flere ganger i uka mens han tok en bachelor i elektronikk, informatikk og teknologi på Universitetet i Oslo (UiO). 

– Jeg bodde i et hus med mye fester i noen år, utdyper han. 

I tillegg til å studere og feste, jobbet han som bartender og tok seg ofte en stengepils etter et langt skift.

– En stengepils ble til to, som ble til tre, som ble til fire. Og det var jo om lag to, tre, fire ganger i uka. Da ble det jo ganske mye, forklarer Ryther. 

– Føler du at alkoholen gikk utover det faglige?

– Det har sikkert gått utover presentasjonen til tider. Jeg følte kanskje ikke det da, for jeg tenkte at de forelesningene som jeg ikke møtte opp på, ikke var så nyttige, eller at jeg ikke trengte dem, sier Ryther.

Han forklarer at han på den tiden ikke tenkte noe særlig over at hans drikkevaner var bekymringsverdige siden han aldri oppførte seg ekkel eller ufin.

– Hadde noe sånt skjedd så hadde jeg sluttet å drikke helt. Men siden det aldri var noe verre enn å spy i dass eller sovne i en busk så gikk det fint, ler Ryther.

– Så jeg så aldri på det som et problem egentlig, men det burde jeg jo kanskje ha gjort? 

– Et sosialt glidemiddel

Rødt-politiker Mímir Kristjánssons åpenhet om egne alkoholproblemer har satt usunne alkoholvaner på dagsordenen. En litt forstemt tirsdag ettermiddag møter vi Kristjánsson på den brune puben Scotsman på Karl Johan. Med et klientell bestående av eldre gudbrandsdølinger og andre turister på storbyferie er det neppe her Oslos studenter tar seg turen for å pilse. Imidlertid ligger puben så nær Stortinget at det kanskje tiltrekker seg travle politikere. Så til tross en fullbooka timeplan, tar Kristjánsson seg tid til en pils for å prate om øl. 

– Alkohol er et sosialt glidemiddel. I studietiden var det sånn du møtte folk. Det var alltid noen fester, mimrer Kristjánsson tilbake til sin knappe studietid. Han studerte nemlig kun et halvår samfunnsøkonomi ved UiO, men levde likevel tett på studiemiljøet. 

– Når du blir eldre blir alkoholen på en måte mindre sosial. Det høres veldig trist ut, sier han og ler. 

– Men det er noe du gjør mer for deg selv. Det er ikke så jævla mye nye folk nå, forklarer han.

En kveld for 20 år siden ble en gjeng blindernstudenters kunnskap om Descartes dualisme og Kants pliktetikk nipugget forgjeves. Exphileksamenen stod nemlig for dagen, men i eksamenslokalet stod én ledig stol.

– Jeg hadde drukket meg så full dagen før at jeg ikke var edru når jeg skulle møte opp, ler Kristjánsson.

– Tenker du at du mistet kontroll i studietida på grunn av av alkoholen?

– Det var mer at jeg var interessert i nesten alt annet enn studiene, spesielt politikk. Det er klart at alkoholen var en del av det, men jeg vet ikke om det hadde noe å si for at jeg slutta å studere, sier han.

Mer alkoholfritt

49% av alle studenter opplever at det drikkes for mye i studentmiljøene, og hele 61% etterspør flere alkoholfrie tilbud, ifølge SHoT-undersøkelsen. Det merkes godt blant studentbarsjefene som har bitt seg merke i kundenes drikkevaner.

– I det siste har jeg sett at det har blitt mer og mer trendy å kjøpe alkoholfritt. Det er mange som kommer på arrangementer som konserter og quiz som ikke benytter seg av alkoholtilbudet, forteller Marie Vesterlid, sjef for glassbaren på Chateau Neuf. Hun forteller at bygget er en kjent sosial møteplass, og det holdes flere studentarrangementer i baren. 

Likevel understreker hun at alkoholfrie drikkevarer ikke har erstattet det alkoholholdige, men blir kjøpt som tillegg: 

– Salget av alkoholholdige drikker har ikke gått ned selv om flere kjøper alkoholfritt, forklarer hun.

Tilsynelatende drikker studenter altså bare mer væske for å miste kontrollen mer kontrollert. Ikke rart det alltid er lange dokøer på Neuf.

I kjelleren i Eilert Sundts hus på UiO befinner en av campus’ mest populære studentkjellerpuber seg. Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening driver U1, der terskelen for å henge er like lav som prisen for en øl. Baransvarlig på sitt andre semester Anne Ma Rem møter oss en morgen inne på U1, og hun ser også tendensen med økt etterspørsel etter alkoholfrie drikkevarer i tillegg:

– På rolige kvelder går det mye alkoholfritt. I nyere tid har alkoholfrie varer også blitt vanlige på kvelder med arrangementer, sier hun.

For studenter vil den sosiale pilsen fortsatt anses som favoritten, en urokkelig utgift i et snevert budsjett. Men når studentene bånner en øl for mye kan det være nyttig at de alkoholfrie produktene er lett tilgjengelige.

Alkoholproblemer på et lavt nivå 

Inne på Scotsman tar Kristjánsson en ny slurk av ølet, og mens skummet i glasset senkes, fylles baren opp med flere tørste gjester og støynivået høyner deretter.

Et minne vekkes i Kristjánsson når SHoT 2022 og studentens alkoholbruk blir bragt på bane. Kristjánsson forteller at han og hans kompiser tok lignende alkoholbruksundersøkelser for studenter da de satt på vors, og resultatet ble nokså påfallende.

– Det var ikke en person jeg kjente i verden som ikke fikk råd om å oppsøke lege umiddelbart. Den testen er så jævlig dårlig, ytrer Kristjánsson og legger til: 

– For eksempel lyder et av spørsmålene: Har du noen gang utsatt å gjøre noe du skulle fordi du drakk dagen før? Altså, mener de da å vaske badet? Som jeg for øvrig har gjort mange ganger, eller mener de å utsette å dra på jobb? For det er jo veldig mye mer alvorlig, sier han.

– Så om det er den samme testen som viser til at 41% har skadelige alkoholvaner, da kan jeg trygt si at det ikke er så problematisk, legger han til. 

Ifølge Kristjánsson befinner de studentene som har et risikofylt eller skadelig alkoholbruk seg høyst sannsynlig i gråsonen der man har alkoholproblemer på et lavt eller mellomhøyt nivå. 

– Altså du sitter ikke på benken med en flakse sprit i hånda og ikke eier noen framtidsutsikter, men du drikker såpass mye at det ikke vil gå i lengden, sier Kristjánsson.

Han tar en siste slurk av ølet sitt og setter glasset fra seg på bordet. Det har begynt å fylle seg opp på Scotsman, men fortsatt ingen studenter lell.

Lell? Jøss, på tide å forlate Scotsman kanskje.

Frank Znort eller forelesning?

Tilbake i fysikk-foajeen, sitter Ryther og prater om hvordan hans drikkevaner har endret seg etter bacheloren. Idet han nå skriver master i Computational Science på UiO, bor med samboer og har fått seg en ny bartender-jobb med mildere drikkekultur, har også drikkevanene hans endret seg deretter.

– Nå har jeg ikke så mye tid til å dra ut, så nå går det ikke utover det faglige, sier Ryther.

En ny alkoholhverdag utelukker likevel ikke en pils i ny og ne.

– Når jeg først drar ut nå, slår jeg på stortromma, og det er ikke helt sunt. Man skal jo ikke ta det igjen, humrer Ryther.

– Hvorfor blir det mer ekstremt de få gangene du drar ut nå?

– Når man er mye opptatt og jobber så får man lyst til å dra ut. Og når man da drar ut og møter folk man ikke har sett på en stund er det fare for overtenning, forklarer Ryther.

Når Ryther blir spurt over når drikkevanene bikker over i det farlige, peker han på at det kan være vanskelig å innse i øyeblikket.

– Det kan bli farlig dersom man velger å drikke seg dritings i stedet for å gjøre noe på skolen eller at man dropper alle andre ansvarsområder. Man tenker kanskje «forelesningen på mandag er ikke så viktig, jeg kan dra på Frank Znort på Blå denne søndagen også, null stress.» Men når man ser tilbake på det, da er det kanskje mer åpenbart, sier Ryther og legger til:

 – Det handler om hvordan det påvirker deg, og de rundt deg. Det med helsa, det går jo fint, vi er jo så unge. Leveren tåler så mye, ler han spøkefullt.