The greatest show on earth
Det er på høy tid at Kongen av R&B; får anerkjennelsen han fortjener og blir tilkjent et ti-studiepoengs kurs.
Faget Tupac, hiphop og kulturhistorie ved Universitetet i Oslo er godt i gang med sitt første semester, og har i likhet med forgjengeren «Bob Dylan-faget» skapt overskrifter. De to fagene har som åpenbart fellestrekk at de fokuserer på en moderne musiker utenfor et rent musikkhistorisk perspektiv.
Hva blir den naturlige fortsettelsen? Hvem kan måle seg med Dylan og Tupac? Ganske mange. Det sentrale her er ikke de musikalske kvalitetene, men heller de lyriske («that’s why I fucked yo’ bitch you fat motherfucker») og ikke minst kulturell og politisk påvirkning på egen samtid og senere generasjoner.
På bakgrunn av dette vil jeg lansere den perfekte og selvfølgelige etterkommeren til Dylan og Tupac: R. Kelly (Kells blant venner).
«There’s only two things in this world that I’m the best at, it’s true. Number one is music ...»
Det burde egentlig være unødvendig å argumentere ovenfor noen, verken studenter eller universitetsledelse, om hvorfor R. Kelly er et selvfølgelig valg og hvorfor norske studenter i hopetall burde gå hans musikk og lyrikk etter i sømmene med ti saftige studiepoeng som en gulrot i horisonten.
Gjennom en karriere som har vart i over 20 år har Kells, også kjent som the Pied Piper of R&B;, gitt ut 12 album (14 om man inkluderer samarbeidsplatene med Jay-Z) og en drøss samlere. Han har levert hits på løpende bånd i hele sin karriere, vunnet flere Grammys og ved siden av en imponerende solokarriere skrevet og produsert låter for samtidige storheter som Michael Jackson, Brandy, Aaliyah, Toni Braxton, Mary J. Blige, Britney Spears, Whitney Houston og Trey Songz.
«Girl, please, let me stick my key in your ignition, baby»
Som om ikke det var nok, var R. Kelly ansvarlig for å ta den relativt unge sjangeren (kontemporær) R&B; og gjøre den voksen. R&B; var på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet dominert av såkalt New Jack Swing: sjelfull R&B-vokal; over tunge og skarpe hiphopbeats med stort sett generiske tekster om kjærlighet og dansing. Kells skrudde ned tempoet og skrudde opp varmen med inspirasjon i den mer eksplisitte 70-tallssoulen og skapte nesten egenhendig moderne R&B.; Det er ikke uten grunn han blir kalt the King of R&B.; Siden dagens kommersielle popmusikk i stor grad er dominert av R&B-; eller R&B-lignende; artister, har Kelly dermed hatt en direkte finger med i spillet på ikke bare hvordan R&B; (og hiphop) høres ut i dag, men også øvrig popmusikk.
«Step up in the club with a dizzy head, got two chicks, both got dizzy legs»
Tekstmessig løftet han også sjangeren mange hakk. Fra nye, forfriskende og mer sofistikerte betraktninger rundt sex («Bump N’ Grind», «Sex Planet», «The Zoo») til motivasjonsanthems for den frustrerte student («The World’s Greatest» og «I Believe I Can Fly»), politiske og samfunnsengasjerte betraktninger («I Wish» og Obama-hyllesten «I Believe») og kvinnekamp («When a Woman’s Fed Up», «A Woman’s Threat» og «When a Woman Loves»), for å nevne noe.
«My mind’s telling me no, but my body, MY BOOOODY’S telling me yes!»
The Weatherman, som han også er kjent som, skaper begeistring, furore og kontrovers med det meste han gjør. Jeg vil ikke gå inn på hans rettslige problemer, selv om disse utvilsomt underbygger mystikken og sirkuset som gjerne omkranser artister av slike episke dimensjoner. Han er i stor grad frikjent for det han har blitt anmeldt for.
«Welcome to the greatest show on earth. Welcome baby, to my bedroom, girl »
For dette handler om Kells som kulturelt fyrtårn og foregangsfigur for moderne svart musikk. Hans kreativitet, produktivitet, galskap, humor, schizofrene offentlige personlighet og selvironi eller mangel på sådan (aldri godt å vite) har vært til inspirasjon for musikere, så klart, men også kåte tenåringer av begge kjønn. Han preker den oppbrukte frasen om å være seg selv på en ny og frisk måte for hvert eneste album han gir ut. Det er helt greit å være sexgal, troende kristen og samtidig drikke Cristal eller Patrón til seks om morgenen. I hotellobbyen. På vei til hotellrommet for å «freak somebody». Vært utro? Blir du utsatt for «profiling» av snuten? Har jenta du trodde var den rette holdt på med kompisen din samtidig? The King of R&B; har vært der. Det finnes knapt den situasjon denne mannen ikke har opplevd og dermed er han en ressurs for alle som skulle slite med tunge stunder og moralske kvaler.
«I’m that star up in the sky, I’m that mountain peak up high»
Rent personlig kan jeg vanskelig se for meg et liv uten R. Kelly.
Rent personlig kan jeg vanskelig se for meg et liv uten R. Kelly. Hvordan hadde «Space Jam» vært uten «I Believe I Can Fly»? Hvordan hadde verden vært uten Aaliyah, som ble oppdaget og produsert av R. Kelly i en alder av 14? Hvordan hadde jeg klart å kose meg på fest uten Kells’ diskografi lett tilgjengelig? Og ikke glem all den musikken som har blitt skapt i kjølvannet av hans geni. Ingen «Thong Song». Ingen «No Diggity». Glem TQ’s «Westside». Usher, Ne-Yo, John Legend, The-Dream, Trey Songz, Jaheim og Frank Ocean finnes ikke. Hei, selv D’Angelo hadde nok hørtes totalt annerledes ut, om mora til «The R» hadde abortert gutten, da faren (selvfølgelig) var forsvunnet.
«Y’see I order one bottle then I fuck with one model, then I order more bottles so I got more models»
På fest måtte vi ha sitti og trøkka til de samme gamle Ledzep og Arcade Fire-låtene. Du trenger hiphop og R&B.; Eksess, drøyhet, humor og låter med jodling er nødvendig! Du ønsker deg en fest med god og svett stemning som øker sjansen for at du eller kompisene dine får deg noe. Herregud, du trenger R. Kelly! Det holder ikke å smelle på noe Warrant eller Steel Panther på tampen når du har latt indiekjerringene spille gammal Bloc Party og føkkings Ariel Pink hele kvelden.
«I’m all up in your middle, ooh it tastes like Skittles»
I likhet med alt annet som har gjort et så voldsomt avtrykk på vår nære fortid og samtid, må R. Kelly studeres og diskuteres for å til fulle forstå ringvirkningene av hans karriere. Og den er jo langt i fra over, mannen er jo i konstant utvikling og alltid i flytsonen. Nevnte jeg at han også revolusjonerte den relativt smale såpeoperamusikal-sjangeren med det epokegjørende verket «Trapped in the Closet»?
«We got food everywhere, as if the party was catered»
De faglige mulighetene er uendelige:
R. Kellys påvirkning på moderne feminisme
R. Kelly sett i lys av det 21. århundrets større litterære verker
Folkloristikk i Chicagos projects på 80-tallet
Moderne såpeoperaer og «Trapped in the Closet»
R. Kelly som predikant: De teologiske aspektene ved «Happy People/U Saved Me»
Hotellobbyens funksjon i kjønnslige relasjoner
Urbane artisters rolle i markedsføring av sprit
R. Kelly og Knausgård: Store egoer = stor kunst?
«I close my mouth, and swallow spit»
Jeg vil på forhånd takke universitetsledelsen for å ta til fornuft og gleder meg til å melde meg opp til KELLY1111 til våren.
