UiO får 1,1 millioner kroner av ISS etter vaskeblunder

1 186 542 kroner er erstatningen rengjøringsselskapet ISS i februar ble enige om å betale til Universitetet i Oslo (UiO).

[Da Universitas skrev om saken i januar](1), krevde UiO halvannen million.

Skaden skjedde i 2015 da flere rom i Geologibygningen ved UiO ble bonet og vasket av ISS. En renholder brukte så mye vann at det lakk til rommet under – det ble dyrt.

Det var nemlig mye kostbart utstyr i rommet, blant annet et massespektrometer. Det er et kjemisk analyseinstrument som er koblet til en datamaskin. Begge fikk vannskader, slik at datamaskinen og kontrollenheten i massespektrometeret kortsluttet. I tillegg ble systemet som overfører informasjon mellom maskinen og dataen ødelagt.

I nye dokumenter Universitas har fått innsyn i, står det at ISS «uttrykkelig» ble bedt av UiO om å ikke bruke renholderen, ettersom de var i tvil om vedkommende hadde fått tilstrekkelig opplæring. Ved en lignende jobb i Helga Engs hus trengte han tre forsøk før skure- og bonearbeidet ble godkjent.

UiOs advokat Steffen Asmundsson skriver også at vannet kunne ha utgjort en betydelig helsefare for personer som gikk inn i rommet. Dette på grunn av det elektriske utstyret og spenningen det kunne medført.

Fått med deg denne? UiO svikter renholderne

Ble svært overrasket

I andre nye dokumenter som Universitas har fått innsyn i, redegjør ISS for sin side av saken. Konsernsjef Hans John Øiestad sa da at de ikke hadde vurdert skyldspørsmålet i januar.

Det er vanlig og nødvendig å bruke en betydelig mengde vann ved den typen rengjøring som ble utført da skaden inntraff, står det at en representant har forklart i dokumentene.

Slikt arbeid utføres på daglig basis og det ble ikke benyttet en større mengde vann enn vanlig på den dagen. Arbeiderne har uttalt at de heller ikke tidligere har opplevd at det renner gjennom gulvet.

«ISS ble derfor svært overrasket da det ble gjort oppmerksom på skaden», står det i dokumentene.

I dokumentet står det at ISS og Zurich Insurance ikke kan se noe åpenbart ansvarsgrunnlag for ISS, men at det er visse usikkerhetsmomenter i vurderingen.

De tilbudte 900.000 kroner. Det endte altså med 1,1 million etter et nytt tilbud fra UiO. Det inkluderte lønn til forskerne som ikke fikk forsket på grunn av reparasjonsarbeid.

Krevde mer

UiO krevde halvannen million for skadene. 900.000 for kostnader ved å bringe enheten tilbake i samme stand, 200.000 for midlertidig reparasjon og omtrent 400.000 for lønn til ansatte ved UiO som arbeidet med å fikse maskinen og var ute av stand til å forske.

I januar skrev Universitas at dialogen mellom de to partene hadde vært dårlig.

I et brev skrevet av Kluge Advokatfirma til ISS sto det at UiO i halvannet år har prøvd å få ISS til å erkjenne erstatningsansvar uten hell.

– Skadehåndteringsselskapet Crawford & Company har på vegne av ISS´ forsikringsselskap Zürich verken vist vilje til å imøtekomme UiOs krav eller til å føre en konstruktiv dialog som UiO finner det hensiktsmessig å videreføre, sto det.

Dette avviste konsernsjef Øiestad i ISS.

– Vi har respondert umiddelbart på alle henvendelser, og når jeg ser på dokumentene, så er det de som har brukt 11 måneder på saksbehandling. Det kan dokumenteres, og det er helt feil at vi har utsatt dette, sa sjefen.