Språk er som sex

– Jeg ville bli forfatter, men tenkte at det er greit å ha en utdanning i bakhånd.

Erika Fatland reiser til vanlig verden rundt for å samle stoff til bøkene sine. Hittil har hun skrevet om alle stan-landene i Sovjetistan, om sin reise langs Russlands grense i Grensen, og om Himalaya i Høyt. Men før hun fikk verden som sin arbeidsplass, dro hun tidlig ut av Norge for å studere. Hun tok videregående i Frankrike og Finland, bachelor i København, uten noen planer om å vende tilbake.

Men kjærligheten ville det annerledes. Da hun møtte ektemannen Erik Fosnes Hansen, søkte hun seg inn på masterstudiet i sosialantropologi på UiO.

– Det var en ensom opplevelse å komme til Blindern. Uten fadderopplegg var det ikke lagt opp til å bli kjent med andre. Jeg opplevde det mer som en fabrikk man måtte gjennom på normert tid.

Som masteroppgave ville Fatland skrive om gisseldramaet i Beslan, hvor 334 voksne og barn ble drept i 2004. For å kunne gjøre intervjuene selv, ønsket hun permisjon for å lære russisk. Fakultetet møtte henne med motargumenter.

– De sa jeg bare kunne bruke tolk.

Etter mye krangling fikk hun til slutt lov til å ta permisjon, og hadde privattimer i Ukraina. Tilbake i Oslo fikk hun skrive masteroppgaven ved Norsk Utenrikspolitisk Institutts russlandsavdeling.

– Det var fantastisk å være en del av miljøet der, og med russiskferdighetene kunne jeg gjøre intervjuer i Beslan selv.

Visum var ikke en enkel sak i 2007 på grunn av Tsjetsjenia-krigen. For å kunne dra, reiste Fatland gjennom Røde Kors, hvor sikkerhetsreglene var strenge på grunn av kidnappingsfaren.

– Jeg er sikkert den eneste sosialantropologistudenten noensinne som har gjort feltarbeid med væpnede livvakter.

Skjebnesvanger masteroppgave

Under masterskrivingen skulle Fatlands fremtid bli peilet ut.

– Jeg vantrivdes intenst fordi jeg følte historiene til de pårørende var så sterke at de sto på egne ben, uten å måtte flette inn sosialantropologisk teori. Målet mitt var aldri å bli sakprosaforfatter, men historiene var for viktige.

Slik endte hun opp med å gi ut Englebyen: Historier fra Beslan (2011).

– Det er mange masterstudenter som er litt svette i henda akkurat nå. Vil du anbefale flere å gi ut masteroppgaven som bok?

– Jeg tror det er mange masteroppgaver som kan bli bøker. Det er bare en gang i livet du har den unike muligheten til å gjøre et dypdykk i noe bare fordi du er interessert, og ikke fordi en arbeidsgiver vil, eller fordi det er økonomisk nyttig. Spør deg selv om det er interessant for andre, og hør med forlag. Det trenger ikke være så ambisiøst som en bok, man kan begynne med en artikkel, avis eller magasin, sier hun.

– Ingen leser de masteroppgavene som står så fint linet opp på biblioteket. Selv mener Fatland hun er en evig student gjennom grundig research og utgivelser til bøkene sine.

– Jeg er ekstremt heldig som lever studentlivet i en utvidet forstand. Du kan se på bøkene som den ene doktorgraden etter den andre.

Blindern-gjenganger

Over 15 år etter at Fatland fullførte sin mastergrad er hun fortsatt til tider å se i klasserom og auditorium på Blindern.

– Den beste språkundervisningen i Norge får man jo på Blindern.

Det finnes få språk Fatland ikke snakker eller ikke har prøvd å lære seg. I oppramsingen mener hun at hun har glemt mye, men i teorien har hun på ett tidspunkt kunnet fransk, spansk, italiensk, russisk og tysk. Hun var også innom hindi i forbindelse med et bokprosjekt.

– Jeg fikk veldig gode karakterer på eksamen. Det er et indoeuropeisk språk, men langt fra norsk, med mange bokstaver som ser helt annerledes ut når de kombineres. Det eneste som festet seg var «det er fint vær», dessverre.

Et annet prosjekt brakte henne til portugisisk.

– Men da måtte jeg avlære meg spansk. Portugisisk var vanskeligere enn jeg trodde.

I tillegg har hun tatt arabisktimer på Blindern.

– Jeg har et livslangt prosjekt med å lære arabisk. Det er kjempefascinerende, men vanskelig. Heldigvis elsker jeg grammatikk.

Under pandemien prøvde hun seg på sumerisk, som er verdens eldste kjente skriftspråk.

– Det var altfor vanskelig, men sumeriskbøkene i bokhylla ser veldig imponerende ut!

Av døde språk har hun studert latin, selv om hun angrer på at hun ikke valgte gammelgresk.

– Kanskje jeg gjør det når jeg blir pensjonist. Noe må jeg jo gjøre når jeg blir pensjonist.

Sexy språklæring

Fatland anbefaler at lysten skal bestemme hvilket språk man lærer seg, og ikke hva man hører er lurt.

– Hvis man begynner på kinesisk kun fordi det er lurt, blir det en tung studietid.

Selv måtte Erika Fatland gi opp.

– Jeg prøvde å lære kinesisk, men jeg måtte gi tapt, det funket ikke for meg.

Hvis hun skal gi ett råd til ungdommen, er det nettopp å lære seg språk.

– På universitetet lærer man mye teorier og mye luft. Språk er en helt konkret kunnskap man kan bruke på konkret vis ute i verden. Lær språk, verdens beste døråpner! Man får innsikt i en helt ny verden. Når man lærer et språk må man lære å tenke på en annen måte.

Språklæring er ikke bare en døråpner, men også den beste hjernetrimmen som finnes. Spesielt for single studenter.

– Ifølge Kaja Nordengens bok Hjernen er stjernen, utløser det å lære et nytt ord de samme belønningssentrene i hjernen som sex. Enda en grunn til å lære et språk, sier Fatland med et lurt glimt i øyet.