Klimaaktivister gir Equinor stryk

Utenfor Equinors generalforsamling i Stavanger har det samlet seg rundt 50-60 klimaaktivister. De reiste med buss fra Oslo, og står nå i regnet med nymalte bannere og megafon for å vise sin misnøye med Equinors energiomstillingsplan (se faktaboks).

Representanter fra Natur og Ungdom (NU), Greenpeace, WWF, Uplift, Besteforeldrenes klimaaksjon og Extinction Rebellion tar i bruk en litt annerledes form for aktivisme. Med aksjer kjøpt opp i Equinor får de rett til å snakke inne i salen til noen av de viktigste hodene innenfor norsk olje og gass.

Blant dem er Natur og Ungdoms (NU) nestleder Tuva Mjelde Refsum (22), som selv skal snakke til aksjonærene under generalforsamlingen til Equinor. Hun har satt egne studier på vent for å jobbe fulltid med klimakampen. Hun håper studentopprøret er starten på en ny front mot Equinor.

– Det er kritikkverdig at et så stort selskap, som er nesten 70 prosent eid av den norske stat, ikke kan få til en bedre klimaplan, sier Mjelde Refsum.

Aksjonærer aktivister

En aksje i Equinor koster rundt 300 kroner og gir henne talerett som aksjonær på generalforsamlingen. Mjelde Refsum skal oppfordre de andre aksjonærene til å stemme for et vedtak fremmet av Greenpeace og WWF (se faktaboks).

Denne formen for aktivisme har klimavernorganisasjoner holdt på med i mange år for å sikre at ledelsen i Equinor hører på deres kritikk. Dersom vedtektene deres blir godkjent, vil det sette kursen for hvordan selskapet opererer fremover. Vedtektene stemmes over av alle aksjonærer, men det er kun én stemme som gjelder: den norske stat.

Staten eier nemlig 67 prosent av Equinor, og har aldri stemt for forslag fra klimaaktivitstene. Styret til Equinor innstilte på at aktivistenes vedtektsendring skulle avvises.

– Det gjør at staten står i en skvis. Hvis den hadde stemt imot sitt eget styre, hadde det i praksis ment mistillit til styret, fortsetter hun.

Equinors klimaplan får strykkarakter

På banneret til Natur og Ungdom utenfor generalforsamlingen står det: «EQUINORS KLIMAINNSATS TIL STRYK, EN TROVERDIG KLIMAPLAN NÅ!». Det er ingen tvil om hva de vil si til Equinor: Omstillingsplanen er for dårlig.

– Equinor kan ikke kalle seg selv et bredt energiselskap, sier Mjelde Refsum.

Ifølge Equinors årsrapport for 2022 var 86 prosent av investeringene lagt i olje- og gassprosjekter. Ifølge Greenpeace sine beregninger er kun 0.13 prosent av energiproduksjonen til Equinor fornybar.

– Det betyr at de låser kompetanse, arbeidskraft, industrikapasitet og penger i fossile prosjekter i flere tiår fremover. Det holder ikke i dag, konstaterer Mjelde Refsum.

Aktivistene er kritiske til Equinors mål om å bli et netto-null selskap innen 2050. «Netto null» er et mål om å oppnå nullutslipp av klimagasser, enten ved å stoppe alle utslipp eller ved at gjenværende utslipp oppveies på ulike måter.

– Netto-null-metoden sier ikke noe om absolutt utslippskutt. Utregningen gjør at Equinor ikke har ansvar for forbrenningen av olje og gass i utlandet, hvor de aller største utslippene fra olje kommer fra.

Hun forklarer at Equinor fortsatt kan øke produksjonen av olje og gass, så lenge de også øker produksjonen av fornybar energi, kjøper klimakvoter eller investerer i karbonfangst.

– Netto-null tar ikke verden til klimamålene. Netto-null betyr ikke at Equinor tar ansvar for sine utslipp, melder Mjelde Refsum.

Equinor står på sitt

Før generalforsamlingen går av stabelen møter Universitas konsernsjefen i Equinor, Anders Opedal, ved bankettsalen i Equinors hovedkvarter.

– Ved å bruke netto-null-metoden kan Equinor fremdeles øke produksjonen av olje og gass i årene fremover. Hvordan vil det bidra til å gjøre absolutt utslippskutt?

– Vi har en vekst i vår portefølje frem til 2026, ikke minst basert på at Europa trenger mer olje og gass fra Norge for å erstatte det som tidligere ble kjøpt fra Russland. Selvom vi har en vekst i produksjon av olje og gass frem til 2026, endrer ikke det våre klimaambisjoner i forhold til netto-null innen 2050 og 50 prosent reduksjon innen 2030, sier Opedal til Universitas.

– Vi mener at vi må ha en balansert energiproduksjon som gjør at vi må både investere i olje og gass i årene fremover samtidig som vi bygger opp fornybar og karbonfangst og -lagring. Det å få frem nye fornybare prosjekter tar lang tid, forklarer konsernsjefen.

Ellen Maria Skjelsbæk, pressetalsperson i Equinor, sier til Universitas at Equinor ikke vil bruke klimakvoter for å nå netto-null.

– Vi skjønner veldig godt at naturvernorganisasjonene er utålmodige, det er vi også. Vi ønsker å være et ledende selskap i energiomstillingen. Vi har lagt oss en strategi med klare mål som vi er på vei til å nå, sier Skjelsbæk.

Omstillingsplanen fikk ifølge Skjelsbæk 97 prosent støtte fra aksjonærene da den ble lagt frem i fjor. Tidligere i mai satte Equinor det prestisjefylte havvindprosjektet Trollvind på vent på ubestemt tid. I pressemeldingen skrev de at prosjektet ikke lenger var kommersielt gjennomførbart. Prosjektet ble for dyrt og de manglet teknologi fra leverandører.

Trollvind skulle fungere som et ledd mot netto-null, og forsyne oljefeltene Troll og Oseberg med strøm for å redusere utslippene under produksjonen av olje og gass.

Hvem skal slutte først?

Mjelde Refsum sier hun har merket seg et tydelig skifte i holdningen til Equinor de siste årene.

– Da jeg meldte meg inn i NU, snakket oljeindustrien om hvordan klimaendringene var noe som kan skje. Nå har Equinor innsett alvoret, sier nestlederen.

Hun mener likevel at dette ikke er nok.

– Equinor sier vi trenger olje og gass i flere tiår til, og dersom noen skal produsere det så er det dem. Den retorikken blir brukt i Saudi-Arabia og USA også.

– Er det i det hele tatt et relevant spørsmål? Hvem som skal slutte først? Må ikke alle begynne å trappe ned gradvis? fortsetter hun.

Mjelde Refsum mener Equinor maler et uærlig bilde av seg selv i media, og at dette også kommer frem i måten de rekrutterer unge og studenter. Equinor har de siste årene hatt flere reklamekampanjer. Etter serien «Den største testen», som kom ut i slutten av 2022, viser undersøkelser at 39 prosent av de som har sett serien har fått et bedre inntrykk av Equinor ifølge Salg24.

– Det er ganske sykt. Det sier noe om hvor stor rekkevidde de har og hvor gode de er på å kommunisere. Klimaplanen er den samme før og etter serien. De har ikke gjort noe nytt. Det er kun hvordan de brander seg selv, sier Mjelde Refsum.

E24 skrev i 2020 at 78 prosent av reklameutgiftene til Equinor blir dekket av skattebetalerne.

– Det er kun for å forbedre omdømme og bygge politisk legitimitet. Det er kritikkverdig, mener Mjelde Refsum

– De står ikke akkurat på stand på studiesteder der 99,87 prosent av bildene er av oljeplattformer, det er havvind og karbonfangst man ser. Eller menneskene som jobber. Det er det de promoterer, fortsetter hun.

– Er det ikke naturlig at Equinor som en av Norges største arbeidsgivere rekrutterer bredt?

– Jo, absolutt. Men det handler om hva de lover og hvordan de fremstiller seg selv når de rekrutterer. De sier de er et selskap som tar framtiden på alvor, men fortsetter å mate dem de rekrutterer med at de er et bredt energiselskap, sier miljøaktivistene.

Skjelsbæk sier Equinor ikke kjenner seg igjen i kritikken om grønnvasking.

– Vi er veldig bevisst på at vi skal være tydelig på at vi er et energiselskap som jobber med olje og gass, samtidig som vi holder på å bygge en portefølje innenfor fornybart og lavkarbon-løsninger, fortsetter hun.

Equinor svarer til kritikken at de ikke kjenner seg igjen i at det har vært et stort skifte hvordan de fremstiller seg.

– Equinor er Norges største olje og gasselskap, og vi er stolte over alle produktene vi kommer med, sier Skjelsbæk.

Ønsker protestbølge

Natur og Ungdom ønsker seg en ny bølge med studentopprør mot Equinor. Mjelde Refsum mener at organisasjoner og studentforeninger har et ansvar for å stille krav til Equinor.

– Det er en helt ærlig sak at man må få penger fra et sted. Da er det lett å svelge det Equinor sier, men man har også en makt. Det betyr mye for Equinor å ha standplass og logoen sin vist frem. Da kan man også som forening stille krav tilbake.

– De sitter på pengene og på kompetansen. Vi må si til dem at de må skjerpe seg.

Mjelde Refsum har en klar oppfordring til studentene.

– Vi trenger at ingeniørstudenter, fagarbeidere, økonomer og studenter engasjerer seg i saken og stiller Equinor til ansvar, sier nestlederen.

– Jeg håper som fremtidig ingeniørstudent, når jeg ikke lenger bruker hele tiden min på å jobbe mot klimaendringene, at det fortsatt vil være en god grunn til å jobbe i Equinor. Jeg håper de vil klare å omstille seg, fortsetter Mjelde Refsum.

– Så lenge man tier, samtykker man, sier Mjelde Refsum om klimakampen.

Rettelse 07.06.2023: Vi skrev tidligere i saken at 40 prosent hadde fått et bedre inntrykk av Equinor etter serien «Den største testen» ifølge Salg24. Etter en rettelse i Salg24 er det korrekte tallet at 39 prosent fikk et bedre inntrykk av Equinor etter å ha sett serien.